• Takk for at du besøker bloggen min. Du kan også følge meg på Twitter, @LPEinarsson.

Viser arkivet for stikkord wikileaks

JåttåLeaks

Mandag kom det fram i Aftenbladet at den tidligere amerikanske ambassadøren til Norge fryktet at flytting av det fellesoperative hovedkvarteret fra Jåttå til Bodø ville svekke det norske forsvaret. Benson K. Witney mente at flyttingen kunne etterlate Nato-basen uten støtte. Eller som Aftenbladet har tolket det: Ambassadøren fryktet at Nato skulle bli liggende alene på Jåttå.

WikiLeaks har den siste tiden av mange blitt framstilt som den alvorligste trusselen mot demokratiet og verdensfreden og alt som kan gå galt, og det var derfor med bekymret mine jeg satte meg ned for å lese om avsløringen fra Jåttå. Jeg var spent på om det fantes noe i artikkelen det var grunn til å bekymre seg over. Det var det jo ikke.

Etter å ha lest det hele oppsummerte jeg med et «javel», jeg fant det verken bekymringsfullt, oppsiktsvekkende eller interessant på noen som helst måte. Det er vel bare folk fra Bodø som tidligere ikke har sagt seg enig med Witney, og det er vanskelig å se grunnen til de voldsomme proporsjonene WikiLeaks omtales med. Og dette er ikke kritikk av Aftenbladet, vi hadde helt sikkert brukt enda mer plass på det om vi hadde visst om Witneys bekymringsmelding, men et hjertesukk om hvor trivielt og lite oppsiktsvekkende det WikiLeaks så langt har lekket er.

I samme avis står det at dagens amerikanske ambassadør Barry B. White oppfatter Leif Johan Sevland som en smule dynamisk. Javel, hadde ikke White fått med seg at Sevland opptrer en smule dynamisk måtte han jo vært både blind og døv. Og andre ambassadører har meldt hjem til D.C. at utenriksminister Jonas Gahr Støre tror han er ganske smart, mens statsminister Jens Stoltenberg synes det er veldig stas når Norge tar hjem medaljer på idrettsbanen. Javel.

Jeg forstår rett og slett ikke hysteriet og frykten, størrelsen på oppslagene og den vanvittige fokuseringen på Wikileaks. Jeg har vært innom nettstedet i ny og ne siden oppstarten i 2007, men kom aldri på at jeg fant informasjon det skulle være «farlig» å lese, tvert imot. Det er min interesse for krigene på Balkan på 90-tallet som førte meg til WikiLeaks, og et mer balansert og informativt nettsted skal man i så måte lete lenge etter.

Det WikiLeaks gjør er å drive med såkalt gravejournalistikk, men de overlater selve
publiseringen til aktører som kan den siste biten bedre. Her i Norge er det Aftenposten som får tilsendt dokumentene fra nettstedet, og det var samarbeidet innenfor Media Norge-gruppen som førte avsløringene om Jåttå og Sevland til Aftenbladets førsteside. Andre kjente aviser som samarbeider med WikiLeaks er The Guardian, The New York Times, Der Spiegel, Le Monde og El
Pais.

Det mest bekymringsfulle jeg så langt har lest etter at WikiLeaks ga 91.731 afghanistanrelaterte dokumenter til The Guardian, The New York Times og Der Spiegel, er den norske pressens store bekymring for hvilken skade WikiLeaks kan gjøre. For eksempel er Norsk Journalistlag (NJ) svært skeptisk til organisasjonen, i motsetning til svenske Journalistförbundet. NJ er bekymret for at advarselen fra særlig amerikanske myndigheter om at lekkasjene setter liv og helse i fare er reelle. Heller ikke Redaktørforeningen har greid å stille seg bak arbeidet til WikiLeaks, selv om Wikileaks ikke gjør annet enn det enhver redaktør og journalist ville gjort om han hadde hatt tilgang til disse opplysningene – nemlig å få dem publisert.

Internett har forandret verden etter 1995, med Google, Facebook, YouTube, iTunes, Wikipedia og alle de andre toneangivende nettstedene. Først i denne rekken står for tiden WikiLeaks. Det vil fort endre seg, amerikanske og andre lands myndigheter har allerede lært seg at betydningen av stempelet «classified» har forandret seg kraftig den siste tiden.

Hva mener du? Si din mening under.