• Takk for at du besøker bloggen min. Du kan også følge meg på Twitter, @LPEinarsson.

Viser arkivet for februar, 2014

Frikjent

Det kom ikke fram noen overraskelser da granskingsrapporten fra Rogaland Revisjon ble lagt fram onsdag, en rapport som tar for seg ulike sider ved Stavanger kommunes håndtering av det såkalte friområdeprosjektet. Det var da heller ikke ventet, tvert imot bekrefter rapporten antakelsene om at det ikke er begått noen juridiske eller formelle feil ved behandlingen av de mange ekspropriasjonssakene. Like lite overraskende er det at mange av grunneierne som er intervjuet har opplevd ekspropriasjonsprosessen som ubehagelig og til dels vond.

Å bli fratatt eiendom som har vært i en families eie i generasjoner er ingen god opplevelse. Den blir ikke bedre av at prisen for grunn som skal avgis til friområdeprosjektet er uforståelig lav. Da sier det seg selv at konfliktnivået fort kan bli unødig høyt, og her har de ansatte i kommunen som jobber med disse sakene et særlig ansvar for å gå mest skånsomt fram. Men i rapporten kommer det også fram at noen grunneiere har vært mer konfliktorienterte enn andre, ikke minst da er det ekstra viktig at kommunens folk opptrår varsomt og hensynsfullt.

Det synes som om Rogaland Revisjon har valgt ut mange nok respondenter når de har intervjuet grunneiere og andre aktører. De 21 grunneierne som er intervjuet utgjør cirka 10 prosent, spørsmålet er om de er plukket ut vilkårlig, slik at de på den måten er representative. Så vidt jeg kan bedømme er svaret nei på det, i overkant mange av dem som er intervjuet har figurert i mediene og står midt oppi de mest konfliktfylte sakene. Nokså overraskende er det for eksempel å finne den kjente grunneieren fra Stokka, Gunvor Molaug, blant de intervjuede. Hun sa så seint som i forrige uke til NRK Rogaland at det var rart Rogaland Revisjon ikke hadde tatt kontakt med henne.

Det kan naturligvis stilles spørsmål ved om Rogaland Revisjon er en instans som kan kalles uavhengig i en sak som dette. Det er et interkommunalt selskap eid av de fleste kommunene i Rogaland, i tillegg til Rogaland fylkeskommune. Største eier er nettopp Stavanger med 32 prosent, og et begrep som bukken og havresekken har allerede vært tatt i bruk. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at rapporten er påvirket av eierskapet.

Konklusjonen etter rapporten er at administrasjonen til Stavanger kommune har utført oppdraget fra bystyret til punkt og prikke. Det er som nevnt ikke vanskelig å forstå hvor vond prosessen har vært opplevd av mange, men det er altså ikke rådmannen som har satt i gang dette. Det er det ordføreren og et flertall i bystyret som har gjort.

Hva mener du? Si din mening under.

Elton John!

Det var slettes ikke jeg som oppdaget Elton John, langt der ifra, det var først da han utga sin «Greatest Hits» jeg ble klar over denne mannens musikalske genialitet. For en som likte både Beatles, Elvis og Abba var det kanskje ikke så rart at også Elton John ble en av favorittene. Det var monsterhiten «Crocodile Rock» som var grunnen til at jeg kjøpte denne platen.

Året var 1974 og 12-åringen hadde ikke helt samme oversikten som 12-åringer i dag. «Crocodile Rock» hadde nådd toppen av listene i februar 1973, men det var altså først året etter jeg kom på banen. I tillegg til krokodillesangen var coveret på Greatest Hits uimotståelig, med Elton John i hvit dess, hvit hatt, hvite solbriller og hvit stokk. Og så var det denne mystiske Bernie Taupin. Sangene var signert John/Taupin, og jeg hadde null peiling på hvem Taupin var.

Men det er altså Bernie Taupin som har skrevet tekstene på for eksempel «Daniel», «Your Song», «Candle in the Wind», «Rocket Man» og «Goodbye Yellow Brick Road», som alle var å finne på «Greatest Hits». De to har skrevet mer enn 100 sanger sammen, og overgås etter min mening bare av Lennon/McCartney. Ikke det at tekster betyr så mye for meg, ikke ordene i seg selv, men lydbildet de er med å lage er helt avgjørende. En god tekst er som et godt riff, hva den dypere meningen eventuelt er spiller mindre rolle.

I 2004 var jeg langt oppi gokk og hadde ingen mulighet å gå på Stavanger stadion, nå 10 år etter sitter jeg på første rad. Uten å ha fulgt altfor godt med regner jeg med musikkpolitiet har vært ute og slaktet også denne konserten på forhånd, men for alle dere som ikke kan fordra Sex Pistols er dette den ultimate artisten når det kommer til den ikke helt stuerene sjangeren som kalles pop.

Jeg skal som sagt sitte, som alle andre i Sørmarka Arena. Men når Elton John drar til med introen på «Bennie and the Jets» kommer iallfall jeg til å reise meg.

Hva mener du? Si din mening under.

Feil bytte

Etter forrige ukes hardkjør fra NRK Rogaland rundt måten Stavanger kommune har oppført seg på i ekspropriasjonssaker, må torsdagens møte i kommunalstyret for byutvikling (KBU) ha vært en gedigen nedtur både for kanalen og ikke minst Frps frontmann i ekspropriasjonssaker, Leif Arne Moi Nilsen. For der var det tommelen opp, ikke ned, for måten kommunen har håndtert de mange ekspropriasjonssakene på.

Jeg skriver «kommunen» og ikke «administrasjonen», og iallfall ikke enkeltpersoner. Fordi det er kommunen som sådan som har ansvaret for disse sakene. Det er bystyret som øverste organ som har ansvaret, delegert til Rådmannen og i dette tilfellet videre til kommunaldirektør Leidulf Skjørestad og hans stab. Der jobber blant andre Ådne Håland, og selv om det ikke har vært nevnt navn på enkeltpersoner, vet alle at kritikken særlig har vært rettet mot nettopp Håland – jurist med ansvar for å inngå avtale med eiendomsbesitterne.

Det er i grunnen ingen vits å dra igjennom leksen om hvor vondt det må oppleves for den enkelte grunneier å bli fratatt eiendommene sine på denne måten, det forstår alle. Poenget i saken er heller ikke om behovet for overdragelsene er til stede eller ikke, det denne saken mer og mer har dreid seg om er måten kommunen har gått fram på, metodene som er tatt i bruk.

De skal ifølge NRK og Moi Nilsen være umenneskelige. Folk skal ha blitt presset og truet til å gi fra seg gård og grunn til spottpris. Som dokumentasjon på det har både Moi Nilsen og NRK snakket med en rekke personer som har opplevd det på huden. Noen få av dem er til og med nevnt ved navn, men ikke mange. Én av de største kritikerne er grunneier Bjarne Ove Lunde på Hundvåg, som helt tilfeldig er partikollega med Leif Arne Moi Nilsen, Tore Lærdal og den tidligere så kjente politijuristen Gunvor Molaug. Flere er det vel ikke.

Molaug fikk 15,6 millioner kroner etter å ha brakt saken inn for Høyesterett, og dommen viser at det var et skambud hun fikk av kommunen i utgangspunktet. Men fra der til å hevde at Leidulf Skjørestad og hans stab farer fram med trusler og alt annet enn høvisk atferd er det et godt stykke.
I tillegg har vi hørt en rekke politikere fortelle at dette er gale. Påstandene er på ingen måte dokumentert, men måten spørsmålene blir stilt gjør at politikerne blir fanget som fluer i sirup.

Derfor var det på en måte overraskende å følge debatten i KBU torsdag. Tirsdag valgte kommunalstyret for miljø og utbygging å utsette den samme debatten, til Frps store protester, mens KBU altså valgte å ta den. Også det til Frps protester. Den ene dagen ville Frp ha debatt, men ikke de andre partiene, den andre dagen de andre partiene, men ikke Frp. Og det var ikke tilfeldig. Slik kneblet de Moi Nilsen, og slik kjørte Høyre fram et tyngre skyts i akkurat slike saker, enn representantene de har i KMU.

Regissør John Peter Hernes (H) hadde også fått KBU-leder Helge Solum Larsen (uavhengig) med på laget, og plutselig peker pilen i en litt annen retning enn den har gjort i det siste.
Det er ingen som tviler på at både Leif Arne Moi Nilsen og NRK ønsker å tale mannen i gatas sak, sistnevnte har til og med gjentatte ganger understreket at reportasjene er laget i et «lokaldemokratisk lys». Men foreløpig har vi ikke sett noe til mannen i gata, vi har bare hørt at han finnes. Og at han ikke er alene, det skal være hundrevis som føler seg utsatt for det som på godt norsk kalles dårlig oppførsel fra kommunens side.

En annen skurk er Rogaland Revisjon, som er blitt utsatt for massiv kritikk for en rapport som ennå ikke er publisert. De tilfangetatte politikerne svarer alle som én at granskingen er kritikkverdig, og Gunvor Molaug er beint fram fortørnet over at ingen har ringt henne. Det skal bli spennende å se hva rapporten som ingen så langt har sett inneholder.

Vi kan alle være enige om at prisen for ekspropriert eiendom er for lav. Om ikke annet enn fordi den ikke har fulgt indeksreguleringer som er vanlig i de fleste andre økonomiske forhold. Og kanskje er det også noe fullstendig galt med hele ekspropriasjonssystemet, hva vet jeg. Men å drive denne formen for heksejakt på enkeltpersoner et godt stykke ned i det kommunale systemet er fullstendig skivebom.

Hva mener du? Si din mening under.

10 års språklig forfall

*I forrige uke *var det 10 år siden Harvard-studentene Mark Zuckerberg, Andrew McCollum og Eduardo Saverin åpnet en nettside de kalte «The Facebook». De tre hadde klekket ut en plan for hvordan de kunne sjekke damer, og ingen kunne vel vite at ideen skulle komme til å forandre verden. Høsten 2006 ble det anledning for alle med en e-postadresse å registrere seg, og våren 2007 traff Facebook-bølgen Norge med et brak.

Facebook gir alle en fantastisk mulighet til å eksponere seg i det offentlige rom, delta i debatter og diskusjoner som tidligere bare var forbeholdt en slags elite, mediefolk, politikere og andre samfunnssynsere med den ene tittelen flottere enn den andre. Facebook gjør samfunnet åpnere, men Facebook er også den mest synlige arenaen for hvor dårlig det står til med barnelærdommen.

Det norske språket er i stadig forandring, og ikke minst på grunn av sosiale medier strømmer stadig nye ord og uttrykk til. Jeg ser for eksempel på Kolumbus’ hjemmesider at de har et menypunkt som heter «Lokasjoner og åpningstider». Lokasjoner, hva er det? Det er et ord som brukes mye på Facebook, men finnes for øvrig ikke i det norske språket. En «location», derimot, brukes om for eksempel steder der det skal lages film. For øvrig heter det «lokalisering», Kolumbus.

Det er mange som lirer av seg det de kaller «eder og galle» på Facebook. Og jeg hørte også uttrykket bli brukt i en NSB-reklame forleden dag. Det heter altså «edder og galle», to sure væsker blandet i en metafor om at noe nettopp er surt, altså billedlig talt. Det er også mange som driver og «forfordeler» på Facebook, og nå er misbruken av dette uttrykket blitt så stor at Språkrådet har måttet godkjenne også den feilaktige definisjonen. Å forfordele er å gi mindre enn fortjent, på Facebook betyr det helst å gi for mye.

I tillegg til semantiske problemstillinger, er Facebook i ferd med å gjøre norsk rettskrivning og ortografi til en dårlig vits. Jeg er blant annet med i en gruppe som heter «Språkspalta», og det er knapt et innlegg som skrives rett. Etter å ha fulgt debatten der virker det som om dette med tegnsetting og orddeling er et kapittel som er forsvunnet fra norskfagets lærebøker. Etter at Facebook kom er det mange som tror at det skal være haugevis med prikker i hvert eneste innlegg, men det holder altså med et lite punktum. Da blir det i tillegg til å være korrekt også lesbart og forståelig.

Det er naturligvis bra at folk flest via Facebook og andre sosiale medier får anledning til å delta skriftlig i den offentlige debatten. Men det har altså utviklet seg en kultur der omgangen med skrivereglene er både tilfeldige og omtrentlige. Å ha skrivevansker er det ingen grunn å være flau over, det har de fleste av oss. Men den kulturen som er skapt på Facebook om at det ikke er så farlig er alvorlig med tanke på skriftspråkets framtid.

Det var for øvrig flere forståsegpåere som benyttet tiårsjubileet til å spå Facebooks snarlige død. I dag har rundt 75 prosent av den norske befolkningen over 13 år sin egen profil, og metningspunktet ser ut til å være nådd. Det er ikke like stas å være på Facebook i dag som våren 2007, det er heller blitt slik at det er de kuleste som ikke er der.

_Hva mener du

? Si din mening under._

Debatten som stilnet

Etter stortingsvalget i høst var det en ørliten krusning i prostitusjonsdebatten på landsbasis, etter at regjeringspartiene hadde gått til valg på å heve sexkjøpsloven. Den som gjør det tillatt å selge sex, men ulovlig å være kunde. Her lokalt har debatten stilnet fullstendig, det later ikke lenger å bry de ansvarlige at Stavanger er landets horeby nummer én. Politikerne bryr seg ikke, og politiet sier de lite kan gjøre.

Senest tirsdag fortalte politimester Hans Vik frammøtte pressefolk at politiet jakter horekunder og halliker, men at det er viktigere å sørge for ro og orden i sentrumsbildet. Naturligvis, om man setter saker opp mot hverandre, finnes det alltid noe som er viktigere. Vik har dessuten bestemt seg for ikke å mene noe om sexkjøploven, han holder seg langt unna det som heter politikk.

Det går ikke an å gjøre politiske vedtak som gjør at prostitusjonen forsvinner helt. Men det går an å bestemme seg for å få den fjernet fra gatebildet. Vi som bor her legger knapt merke til det lenger, vi reagerer iallfall ikke, men det første som møter en tilreisende er det jeg vil kalle horder av prostituerte fra Afrika. De får det bildet av Stavanger som vi som bor her hadde fått om det hadde skjedd over natten.

De siste 10 årene har det vært en gradvis utvikling. Før sto de samlet i nedre Strandgate. Nå står de i Rosenkildetrappen, ved Postgården, utenfor 7-Eleven på Torget og langs kebabsjappene i Kongsgårbakken. Og så videre. Er det greit at det er slik? Nei, mener de fleste, men ingen gjør noe med det.

Det var noen tilløp til debatt for noen år siden, men noen av deltakerne sørger alltid for å dra debatten over på de stakkars kvinnene. Og for all del, jeg kjenner ingen som ikke synes synd på dem, som tror at de gjør dette for moro skyld. Og slik kveles ethvert tilløp til debatt, vi kan ikke gjøre noe med det.

Klart vi kan, men politimester Viks tese at dersom ingen menn kjøper sex vil også de prostituerte forsvinne, er jo god å ty til. Slik er det også om ingen kjøper narkotika, tyvegods eller hjemmebrent, eller for den saks skyld usunne matvarer. Uten etterspørsel, ingen tilbud. Det er en gammel markedsliberalistisk lov, og den kan ingen endre.

Men det er ikke bare etterspørsel som skaper tilbud, tilbud skaper også etterspørsel. Det er derfor vi har mobiltelefoner og flatskjermer. Det er fordi det er så mange prostituerte i Stavanger vi har så mange horekunder. I Sandnes er det så vidt jeg vet ikke en eneste gateprostituert, det sier seg selv at Sandnes’ mannlige befolkning dermed i langt mindre grad er horekunder enn Stavangers.

Stavangers bybilde ser ikke bra ut. Det inkluderer politikere som ikke synes dette er viktig nok til virkelig å engasjere seg. Det minner meg om tiggerdebatten, som også er i ferd med å dø ut. Det manglende engasjementet gjør at vi blir helt likegyldige. Vi går gjennom byen og blir møtt av fattige mennesker som sitter på den kalde bakken og spør om småmynter, og av afrikanske kvinner ute i vinterkulden som nærmest trygler forbipasserende om å gi dem penger for sex.

Alle er enige om at det beste for kvinnene er om de kommer seg ut av prostitusjonen, det er likevel ingen av de etablerte partiene som tør forby den. Men det er jo den eneste løsningen, dersom vi ikke ønsker at den helt åpenlyse prostitusjonen som foregår i Stavangers gater hver bidige kveld året rundt må vi forby den. Det er en åpenbar logisk brist i at det skal være lov med prostitusjon, dersom målet er å bli kvitt den.

I tillegg til utemarkedet er Stavanger også i ferd med å bli et eldorado for innendørsprostituerte. Det er til enhver tid 70–80 kvinner som markedsfører sine tjenester på forskjellige nettsider. Jeg kan være enig med Vik at politiet har viktigere ting å gjøre enn å etterforske dette markedet, men å gjøre noe med det triste gatebildet der desperate kvinner fra Afrika haler og drar i fulle menn bør noen snart ta tak i.

Hva mener du? Si din mening under.