• Takk for at du besøker bloggen min. Du kan også følge meg på Twitter, @LPEinarsson.

Viser arkivet for september, 2013

Kornsirklene

Det kommer et pip, én av dagens rundt 300 e-poster er på vei inn i boksen. Det meste er bare skvalder. Det kan være en som har en stor arv han vil dele med meg, tilbud fra XXL eller fra et av disse nettstedene som kobler single mennesker sammen – hvordan jeg har havnet på listene til disse stedene må gudene vite, men kanskje de vet noe ikke jeg vet. Men akkurat dette pipet inneholdt et godt tips: Kornsirkler på Jæren.

Jeg var skeptisk, og innledet derfor en lengre dialog med Jon Helge Hesby, som tipset RA om saken. Han er en habil fotograf og hadde tatt bilder av fenomenet, men jeg var sikker på han selv sto bak sirklene. I det minste at han kjente gjerningsmennene. Etter hvert kom jeg fram til at Hesby ikke hadde den ringeste anelse om tilblivelsen av fenomenet. Har du det, har du lurt meg og RAs lesere trill rundt, Hesby.

Med denne forutsetningen, at han ikke står bak sirklene, måtte saken ennå modnes et par døgn før vi tok turen ut til Orre. I mellomtiden var Hesbys bilder diskutert på Norsk Kornsirkelgruppes hjemmesider, samt på Facebook. Engasjementet var stort, og det er mange forklaringer på fenomenet. Det er visst alt fra grønne menn til mer jordiske menn med planker og tau som står bak, enkelte forklarer det også med vind og storm, og alle vet jo at den slags kan legge enhver kornåker flat.

Jeg tror jo verken på grønne menn eller at det er «noe/noen» der ute. Hvem gjør vel det? Ingen jeg kjenner, iallfall. Det gjør nok heller ikke du, ikke tror du på spøkelser heller. Er du forresten mørkredd? Nei, klart ikke. Men kan du tenke deg å overnatte alene i et hus, langt inne på heia, der det sies at den tidligere eieren går igjen? Han hengte seg i kjelleren da kona døde, og nå spøker han for alle som befinner seg i huset etter at det har blitt mørkt.

Jeg tror overhodet ikke på spøkelser, men jeg hadde aldri overnattet i dette huset. Altså har jeg likevel mine tvil, vil mange påstå. Og kanskje jeg har det, langt der inne. Uansett har jeg lenge gått med en drøm om å lure de som lager TVNorge-programmet «Åndenes makt» opp i stry. Invitere dem hjem til meg og fortelle om dører som åpnes og bilder som henger skjeivt. Det må da være en smal sak å lure disse folkene trill rundt.

Og det må det også være når det gjelder kornsirkler, selv om jeg altså ikke tror jeg er lurt. I det hele tatt har jeg ingen forklaring på det andre kaller overnaturlige evner, sånn som for eksempel Snåsa-mannen hevder han har. Det eneste jeg vet om Snåsa-mannen er at jeg ikke tror på ham, men uansett hvor motstridende det høres ut tviler jeg ikke på at folk har blitt friske etter en tur på kjøkkenet hans.

Det er i det hele tatt mye moro vi som hevder alt slikt er tull og tøys kan ha det, selv om noen av oss er mørkredde så det holder. Ikke jeg, naturligvis, men mange jeg kjenner. Ikke ser de på skrekkfilmer heller, for da må de sove med lyset på. Et fellestrekk for oss er at det ikke finnes mer mellom himmel og jord enn det vi ser, og at alle som tror noe annet ikke er helt der oppe. Det er i det hele tatt stas å framstå som skeptisk.

Litt mindre skeptisk var journalisten i Lindesnes Avis. Hun skriver villig vekk, tilsynelatende helt uten skepsis, om Rune Helland som fikser det meste – men spesielt «søvn og uroligheter i hjemmet». Helland forteller at «mennesker blir påvirket, og i noen tilfeller syke, av vannårer og annen type jordstråling», og saken har vakt såpass oppsikt i journalistiske kretser at noen til og med har ettergått påstander framsatt av både Helland og journalisten. Ingen har hørt om jordstråling, og iallfall ikke at vannårer representerer en type jordstråling som fører til søvnmangel og andre uroligheter i hjemmet.

Ser dere, det er lett å harselere over den slags, jeg gjør det fordi saken er et eksempel på at folk kan innbille mediene det utroligste. Samtidig er jeg altså hellig overbevist om at kornsirklene på Jæren slettes ikke er et resultat av skøyerstreker. Da skylder du meg i tilfelle en, Hesby!

  • Hva mener du? Si din mening under.

Charter-Siv

Den var alt annet enn vakker, talen Siv Jensen ga på Fremskrittspartiets valgvake mandag kveld. Hun minnet mer om en charterturist på grisefest enn en partileder og kommende statsråd. Jensen startet med å gaule «Morn’a, Jens!» på en nærmest hysterisk og ufin måte.

Her i landet har få noe å frykte av et valgresultat eller et regjeringsskifte, enten den ene eller andre veien. Det er helt marginale forskjeller på de politiske partiene i Norge, svært få vil merke at vi får ny regjering. For heldigvis har vi allerede løst de fleste samfunnsutfordringene med glans. Det er dessuten ikke lenger ideologi som i størst grad styrer partienes standpunkter, men mer og mer troen på hva som til enhver tid er mest populært. Partiprogrammene er til forveksling like, populismen sprer om seg, og AS Norge for øvrig vil ikke på noen måte gå under ved et norsk regjeringsskifte.

Noen vil hevde Siv Jensen og Frp står for en helt annen asyl- og innvandringspolitikk enn de rødgrønne. Det er feil, den er til forveksling lik. Norge er allerede et av de strengeste og mest ubarmhjertige landene på området, det er bare retorikken til Frp som er annerledes. Skal vi føre en enda strengere asyl- og innvandringspolitikk må vi se hvordan de gjør det i Nord-Korea, og heller ikke på andre områder kommer det til å bli mange endringer. Bompengefinansieringen fortsetter som før også med Frp i regjering, og ingen trenger frykte for at miljøkravene nå vil forsømmes. Kanskje det blir endringer når det gjelder sexkjøploven, og kanskje blir formuesskatten avviklet?

Likevel ble jeg altså skremt da jeg så ansiktet og hørte stemmen til Siv Jensen valgkvelden. Det var noe djevelsk over det hele, noe hevngjerrig. Forhåpentligvis går det over.

  • Hva mener du? Si din mening under.

Vinnerne

  • Denne bloggen var også lederartikkel i RA 7. august.

Når stemmene telles opp og mandatene fordeles mandag kveld klokken 21, finnes det både tapere og vinnere. Spenningen er om det for første gang siden 2005 skal bli en annen enn Jens Stoltenberg som setter seg i statsministerstolen. Det er mye som tyder på det, og i tilfelle er det lett å peke på valgets store taper. Men her lokalt kan det uansett være mange vinnere fra de rødgrønne partiene, Hallgeir Langeland (SV), Geir Pollestad (Sp) og Torstein Tvedt Solberg (Ap) er tre av dem. Sistnevnte kan allerede kalles en vinner.

Ingen har vært så mye i de lokale mediene denne valgkampen som Tvedt Solberg. Det er ikke så mange saker han har spilt hovedrollen i, men han kommer inn fra vingen i sak etter sak. Bokstavelig talt. I gårsdagens avis spilte han høyre ving på bildet da kulturminister Hadia Tajik var på Sandnes stadion og lovet momsreduksjon til idretten, ja, under forutsetning at ikke de blågrå vinner valget, mens han bare var på et håndledds avstand da Tajik tidligere på dagen var på Tou Scene og delte ut rosende ord.

Torstein Tvedt Solberg er blitt et symbol på hvilken rolle koffert- og håndveskebærerne har spilt i denne valgkampen. Den rollen har vært spilt av flere enn noen gang, men i motsetning til Tvedt Solberg er de fleste andre rolleinnehaverne usynlige, de trekker i trådene uten selv å være med på bildene. Det er fordi de ikke selv er på valg, mens Tvedt Solberg denne gangen har rykket opp på 2. plass på Rogaland Aps stortingsliste.

Andre i en slik dobbeltrolle er Roy Steffensen. Han har frontet svært mange saker i valgkampen, særlig i saker som omhandler den for lengst tapte bompengekampen, men må finne seg i å bære kofferten når for eksempel Ketil Solvik-Olsen er byen. Det på tross av at Solvik-Olsen ikke engang stiller til valg i år, selv om deltar i valgkampen deltar med liv og lyst. For med Frp i regjering kan det være det er landets neste olje- og energiminister vi har med å gjøre, han er iallfall garantert en stilling som statssekretær om han måtte ønske.

I tillegg til de synlige aktørene, er det flest usynlige som preger min og din mediehverdag. Lokalt er det kanskje Nina Galta som har stått aller mest på, hun har vært valgkampsjef for Rogaland Ap, og vært en sterk pådriver for at venninne og 1. kandidat Eirin Sund har beslaglagt atskillig spalteplass etter tidenes lengste valgkamp.

De kalles både spinndoktorer og lobbyister. Og de gjør en god jobb, ingen skal være i tvil om det. Men det skal bli godt med en liten pause nå – fram til neste valgkamp starter sånn omtrent et par dager ut i neste uke en gang.

Godt valg, forresten!

  • Hva mener du? Si din mening under.

Holmgang

Etter uventet mye fred og fordragelighet de første dagene, på tross av den alvorlige tiltalen og de svært høye beløpene den omfatter, fikk vi i går en forsmak på hvilken stemning det kommer til å herske mellom partene i den såkalte Johs Lunde-saken i ukene som kommer. Ikke minst etter at hovedtiltalte Johannes Lunde selv satte seg i vitneboksen i går.

Tonen mellom ham og konstituert statsadvokat i Økokrim Hulda Olsen Karlsdottir ble raskt kjølig, gang på gang kom Lunde med utfall mot aktoratet, av typen «dette burde dere visst hadde dere hatt tid å sjekke». Illustrasjonen kunne ikke blitt bedre enn da de to endte opp i en ordveksling om det var Karlsdottir som hørte dårlig, eller om det var Lunde som snakket lavt.

Det vil bli mange slike konfrontasjoner framover. Lunde er ingen beskjeden mann, og han liker å snakke, som for eksempel når han forteller at Johs Lunde-gruppen skulle sette Sirdal i stand. Eller om styremøter med Orkla, der det for enkelte var middagen etterpå som var det viktigste, og at mange av dem etter maten oppførte seg som de var i utdrikningslag.

Det vil komme mye slikt framover, hans forsvarer Bjørn Kvernberg er heller ikke kjent for å være utstyrt med de aller rundeste kantene. Også forsvareren for den kvinnelige regnskapsmedarbeideren, Atle Helljesen, varslet på sin litt mer stillferdige måte at aktoratet skal få det tøft framover.

Og i neste uke kommer også Morten Bergs forsvarer Arild Dommersnes for alvor inn på banen. Han fikk stjernestatus i juridiske kretser da han satt på andre siden av bordet under Nokas-saken, så her er det duket for en real holmgang.

Rettens administrator, tingrettsdommer Tom Fr. Vold, har en vanskelig oppgave foran seg. Han har så langt opptrådt rundhåndet under forhandlingene. Det er nok ikke alle i sal 14 som er utstyrt med den egenskapen.

  • Hva mener du? Si din mening under.

Veske til besvær

  • Denne bloggen var også lederartikkel i RA onsdag 4. september.

De siste dagene har RA fortalt historien om kvinnen som fikk beslaglagt sin nyinnkjøpte veske fra London, etter å ha gått på grønt i tollen ved Stavanger lufthavn, Sola. Hadde hun gått på rødt hadde hun måtte betale 2500 kroner i avgift og deretter fått beholde vesken. Kvinnen hevder hun ikke kjente til regelverket om at varer som koster mer enn 6000 kroner må fortolles, men mener det uansett strider mot all sunn fornuft at hun ikke får beholde vesken etter at hun har betalt boten.

Boten ble på 3500 kroner, altså 1000 kroner mer enn hun hadde måttet betale i avgift om hun hadde fulgt forskriftene og gått på rødt. Kvinnen burde utvilsomt ha visst at varer som innføres til Norge må fortolles, og om hun på forhånd ikke visste hva grensen for dette er, burde hun i det minste ha satt seg inn i reglene. Det er for seint å begynne å «forhandle» om den slags på grønn sone, men det virker kvinnen også å være enig i.

Dette er likevel en interessant sak, det interessante er hva myndighetene gjør med varer de får i hendene på denne måten. Vesken skal altså selges på auksjon, det virker iallfall for meg en noe spesiell måte å gjøre det på. Etter min mening er straffen på 3500 kroner i bot mer enn stor nok.

Det synes fornuftig at folk som blir tatt for smugling av tobakk og alkohol får inndratt varene, som deretter destrueres. Men det ville vært imot de flestes rettsoppfatning at for eksempel en veske, en klokke, eller andre bruksting skulle havnet i makuleringsmaskinen. Straffen med en klekkelig bot bør være stor nok.

Nå viser det seg at kvinnen kan søke politiet om å få tilbake vesken sin, av merket Chanel til 12.000 kroner. Hva kvinnen skal med en så dyr veske er ikke så lett å forstå, det er lettere å fatte fortvilelsen over at den dyre gaven til seg selv bare forsvant over i tollerens hender. Jeg håper virkelig at kvinnen får tilbake klenodiet sitt, men det vil i tilfelle skape presedens når det gjelder praksis i framtiden: Betal boten din, ta med deg varen og gå.

Slik er praksisen i mange andre land, og selv om det kanskje ikke vil ha like preventiv virkning, kan det være mer fornuftig å gjøre det på den måten. For i dag virker det i praksis slik at om man tar varen i bruk, for eksempel buksene eller skjorten, tar klokken på armen, vesken over skulderen eller henger diamantene i ørene, er det lite tollerne kan gjøre.

De som gjør slikt gjør noe ulovlig, men det viser hvor skjørt dette systemet er. Og da kan det beste for alle parter være at den bøtelagte i det minste får lov å beholde den dyrekjøpte varen sin. Iallfall om bøtenivået legges så høyt at det svir nok i seg selv.

  • Hva mener du? Si din mening under.

Lokaliseringskrigen

  • Denne bloggen var også lederartikkel i RA lørdag 31. august.

For et par uker siden, under ONS Norway, sto en gruppe ordførere fra Nordland, Troms og Finnmark bak et krav om direkteruter fra Stavanger til Nord-Norge. De smilte og var gode venner, og Greater Stavanger-sjef Jan Soppeland trakk blant annet fram hvor flinke de er å samarbeide i nord. Slik er det nok ikke alltid, i Finnmark er det full krig.

Ordførerne som var i Stavanger var nok enige om flyrutene, og enige om mye annet. Men det er fordi det er langt fra Alstadhaug i sør til Hammerfest i nord. Det er når kommunene der oppe kommer litt tettere på hverandre geografisk det smeller. Nordlendingene greide for eksempel aldri å bli enige om navnet på Evenes flyplass, så den heter Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. De to byene ligger i hvert sitt fylke og det er 117 kilometer fra den ene Storgata til den andre.

I Finnmark er det Alta som den største byen, mer enn dobbelt så stor som Hammerfest. Men det er i Hammerfest det skjer. Der ligger Melkøya med Snøhvit-anlegget, og det er der Eni Norge har etablert seg med driftsorganisasjonen for Goliat-utbyggingen. Det var derfor ordføreren i Hammerfest som var i Stavanger, hadde Alf E. Jakobsens kollega i Alta dukket opp hadde det blitt slåssing.

I Alta ser de med ublide øyne på planene om en ny flyplass og direkteruter fra Sør-Norge til Hammerfest. I Alta vil de at alle som skal til Finnmark skal mellomlande der, Alta kaller seg for fylkets nav. Det foregår en vanvittig lokaliseringsdebatt mellom Alta og Hammerfest, og den har foregått i alle år. Den toppet seg etter en lederartikkel i Altaposten 5. august, der Alf E. Jakobsen ble sammenlignet med Nord-Koreas diktator Kim Jong-un. Han seiler under falskt flagg, skriver Altaposten.

Jakobsen er tidligere stortingsmann og sentral i Finnmark Ap. I Alta blir det hevdet at han ikke på noen måte representerer fylket sitt, men bare har byen han er ordfører for i tankene i alt han gjør.

Alta er universitets-, forsker- og handelsbyen, Hammerfest energibyen. Det er 143 kilometer over et værhardt veistykke fra A til H, og jeg skal ikke dømme verken den ene eller andre. Men faktum er at Kvalsunds ordfører, som ligger mellom de to største kommunene, er utpekt som en slags meglingsmann.

Det kan jo være greit å vite neste gang vi her i sør hører om hvor godt samarbeidet i nord er.

  • Hva mener du? Si din mening under.