• Takk for at du besøker bloggen min. Du kan også følge meg på Twitter, @LPEinarsson.

Viser arkivet for november, 2013

Eiendomsskatt

Det er imponerende å se hvor mye også opposisjonspartiene legger flid i å lage fullverdige budsjetter for de neste fire årene, enten det er i de store eller små kommunene. I går var det Stavanger-utgavene av Frp og SV som kom med sine forslag, forslag som naturligvis spriker mer enn en passer på maksimal diameter. Mens SV frir til de kollektive tenkerne, frir Frp i kjent stil til den enkeltes lommebok.

Det meste av skatter og avgifter regnes ut av direktoratet for slike ting inne i hovedstaden, etter føringer fra kloke folkevalgte menn og kvinner samme sted. Ute i kommunene er det små variasjoner, men noen kroner er der å hente. Det største innhogget i den enkeltes lommebok, i alle fall for dem med egen bolig, er eiendomsskatten. To ganger i året kommer det en faktura fra kommunen, på i mitt tilfelle 2900 kroner hver. Totalt drar kommunen inn 162,8 millioner kroner på denne måten, det hadde vært kjekkere å ha disse 5800 kronene på min egen konto. Her i landet krever 316 av de 428 kommunene inn eiendomsskatt, Sandnes gjør det ikke.

I forhold til Sandnes er Stavanger en svært rik by. Stavanger er faktisk en av de rikeste byene i verden, iallfall om vi måler etter velferd og standard på de offentlige tjenestene. Det finnes mange emirater i Midtøsten og der omkring som har innbyggere like rike som alle i Stavanger og Sandnes til sammen, men i denne sammenhengen er det ikke slik vi måler rikdom.

Eiendomsskatten er såkalt flat, det vil si at den handler om boligens størrelse, ikke om boligens stand eller eierens betalingsevne. Slik sett er denne skatten avvikende i forhold til de fleste andre skattene og avgiftene vi betaler her i landet, som er basert på inntekt og forbruk. Den sosialdemokratiske og sosiale profilen er rett og slett borte.

Eiendomsskatten er så etablert i Stavanger at den ikke lenger er oppe til debatt, det er kanskje på tide å iallfall diskutere saken.

Hva mener du? Si din mening under.

Strippebyen

Vi er mange som ikke ønsker strippeklubber her i distriktet, men det er ikke slik at vi kan si nei til alt vi ikke liker. Mens Stavanger er horebyen, er Sandnes i ferd med å befeste ryktet som strippebyen. Det liker ikke politikerne, og har dermed sagt nei til virksomheten. Men like lite som Stavanger-politikerne kan forby prostitusjon, kan Sandnes-politikerne forby stripping. I stedet har de valgt å ikke gi skjenkebevilling til Money Talks’ nye lokaler, og i dagens Aftenblad varsler ordfører Stanley Wirak at heller ikke det siste tilskuddet på strippefronten i Sandnes, Alibi Club, vil få beholde alkoholbevillingen.

Det blir jo som om politikerne i Stavanger skulle forby prostitusjon, det går som nevnt ikke. Det er Stortinget som forbyr, i dette tilfellet tillater, slikt. Det er også Stortinget som tillater stripping, og da kan altså ikke Sandnes komme med egne lover og regler. Det kommunale selvstyret strekker seg riktig nok et stykke inn i alkoholloven, men vi bor heldigvis i et land der det ikke er «lov» å straffe noen på den måten. Så lenge verken Mirza Imtiaz Hussain i Alibi Club eller Osman Uzun i Money Talks gjør noe ulovlig, er jeg nokså sikker på at Sandnes kommune vil tape disse sakene i rettsapparatet så det suser. Dette blir det samme som å si til ungene at de ikke får kveldsmat fordi de ikke har ryddet på rommet.

Det er også å merke seg at både Høyre og Frp har snudd i saken. De rødgrønne partiene i Sandnes bystyre, som altså har sittet med regjeringsmakten i åtte år, får nå støtte av de nye regjeringspartiene. Det er å undre seg hvorfor disse partiene heller ikke har brukt kreftene sine på å få kollegaene sine på Stortinget til å forby stripping, om det er så farlig. Og det er med særlig undring jeg registrerer at Frp nå stiller seg bak ordføreren, helt på tvers av hva partiet ellers uttaler i slike saker.

Men slik er jo politikken blitt, prinsippene kommer ikke lenger først.

Hva mener du? Si din mening under.

Bombrikkenekt

Miljøpartiet de grønnes etter hvert så profilerte énmannsgruppe i Stavanger bystyre, Torfinn Ingeborgrud, er igjen bokstavelig talt på farten. Denne gangen har hans noe tilårskomne Think, en av de første masseproduserte elbilene, passert bomstasjoner på Sørlandet uten brikke i bilen – med en rekke inkassovarsler som resultat. Elbiler passerer gratis gjennom slike bomstasjoner, likevel mener Agder Bomdrift at Stavanger-politikeren må henge opp en brikke i frontvinduet.

Men det vil ikke Ingeborgrud ha noe av, han viser blant annet til datasikkerhet som en god grunn til ikke å gjøre det. Til NRK Sørlandet sier han at «disse brikkene er rene radiofyr som sender ut signaler hele veien, og det er lett for uvedkommende å fange opp hvor folk kjører». Ingeborgrud viser i tillegg til at det må være teknologisk mulig å få til en ordning der elbilene passerer bommene uten å bli registrert som betalingspliktige.

Ingeborgrud kom inn i Stavanger bystyre fra det nærmest ukjente etter kommunevalget i 2011. Han markerte seg ved å komme noen minutter for seint første gangen, men har siden først og fremst vært en opposisjonspolitiker som har greid å sette en rekke saker på dagsorden. Først og fremst ved hjelp av gode innlegg, både fra bystyrets talerstol og med utspill i mediene. Og han er kjent for å ta utradisjonelle virkemidler i bruk, de fleste husker for eksempel da han tok kosten i egne hender for å få malt opp skikkelig buss- og sykkelfelt utenfor hotell Atlantic.

Selv om malingen var hvit, er Ingeborgrud blitt en fargeklatt i den ellers litt konforme Stavanger-politikken. Og denne gangen er det altså bomselskapet på Sørlandet som merker hans noe utradisjonelle tilnærming til saker og ting. For mens Nord-Jæren Bompengeselskap godtar at Ingeborgrud kjører rundt uten brikke, er det altså annerledes fatt nede i sør. Der purrer og purrer de, og saken er kommet så langt at den skal vurderes av Sivilombudsmannen.

Mange, meg inkludert, kunne lett havnet i Ingeborgruds situasjon, for det rimer jo ikke at det skal komme regninger for noe som er gratis. Det er heller ikke påbud om å ha brikke i bilene, enn så lenge, likevel får altså Ingeborgrud regninger i fleng i posten. Han har utvilsomt et poeng, men en ting er hva jeg personlig måtte mene om saken, en annen er hvilke signaler en profilert politiker sender ut. Selv om dette ikke er politikk, men byråkrati i praksis, bør nok Ingeborgrud installere brikken sin, så får han heller ta ekstraomgangene opp på et politisk nivå.

I mellomtiden risikerer han å gå på en kjempesmell økonomisk. Agder Bomselskap har Vegvesenet og Vegdirektoratet i ryggen, etater som ikke kjent for å gi ved dørene, selv om altså Nord-Jæren bompengeselskap har valgt å vise smidighet i saken. Når bomselskapet først har gått til skrittet å sette hardt mot hardt, er det gjerne slik at den enkelte bilist har en dårlig sak om det skulle komme et rettslig etterspill.

Det finnes ingen oversikt over hvor mange elbiler som passerer bomstasjonene på Nord-Jæren uten brikke, men de har altså så langt sluppet å få noen ubehageligheter på grunn av det. Taper Ingeborgrud kampen der nede på Sørlandet, skaper det presedens og da blir det slutt på smidigheten her hjemme også.

Om Ingeborgrud nå gjør alle med elbil uten brikke en tjeneste, eller om det ender opp som en bjørnetjeneste, gjenstår altså å se.

  • Hva mener du? Si din mening under.

Språkpoliti

  • Denne bloggen var også lederartikkel i RA mandag 17. november.

Av alle merkelige oppgaver som blir pålagt politiet, er det siste at etaten også skal vokte det norske språket. Begrepet språkpoliti får en ny og komisk mening når vi kan lese i Bergensavisen (BA) at en askøyværing har klaget Hordaland politidistrikt inn for Språkrådet fordi det brukes bokmål på Twitter. Dette organet har videre bedt Kulturdepartementet om råd. Svaret fra mannskapet til vår nye kulturminister Thorhild Widvey er som følger: «Sidan Hordaland politidistrikt har eit geografisk tenestedistrikt med nynorsk som fleirtalsmål, skulle alle desse meldingane vore skrivne på nynorsk.»

Dette er helt sant, og lite visste politimester Geir Gudmundsen at det var den slags oppgaver som ventet da han byttet ut sjefsstolen på Lagårdsveien med tilsvarende i hjembyen Bergen. Nå må han altså sørge for at de som jobber på operasjonssentralen i Hordaland må lære seg nynorsk.

En rekke offentlige instanser har tatt sosiale medier i bruk for å spre informasjon og kommunisere med allmennheten. Også de fleste politidistriktene har tatt i bruk nye, digitale kommunikasjonsformer. De som er på vakt på politidistriktenes operasjonssentraler bruker Twitter for å spre informasjon til medier og publikum når politiet har behov for det.

De aller fleste meldingene som sendes ut skrives på bokmål. Det er fordi tjenestemennene som er på jobb benytter sin alminnelige målform når de skal sende ut informasjon. Det får de ikke lenger lov til i Hordaland. Bruken av Twitter blir sett på som allment informasjonstilfang, og da skal politidistriktets offisielle målform følges.

Å drive språkrøkt er ikke en del av arbeidsoppgavene til de ansatte på politiets operasjonssentral. Derimot har de, blant en rekke andre oppgaver, ansvar for å spre rask og viktig informasjon. At politiet har tatt sosiale medier i bruk for å løse nettopp denne oppgaven er svært positivt. Twitter er en effektiv og rask kommunikasjonskanal som når ut til mange samtidig. I tillegg kan hvem som helst følge informasjonen politiet sender ut, dette har ført til større åpenhet i politiet.

Pålegget fra Kulturdepartementet er rett og slett en skandale. Avgjørelsen er med på å latterliggjøre den ellers så viktige nynorskdebatten og hører ikke hjemme i listen over hvilke oppgaver politiet skal belemres med. Politiets poeng med å ta Twitter i bruk var å kunne informere hurtig og effektivt, det gjøres best på sitt eget hovedmål. Å gjøre språkpolitikk av noen enkle twittermeldinger er fullstendig bak mål.

Nå risikerer vi at noen tjenestemenn vil vegre seg for å gi informasjon via Twitter, fordi de er utrygge på språkformen. Da mister vi den ekstra åpenheten bruken av Twitter har skapt i politiet. Det er ingen tjent med.

  • Hva mener du? Si din mening under.

Stavanger Volleyball AS

Det var et tap for Stavanger da sandvolleyballsirkuset sa takk for seg etter 13 år på rad mellom 1999 og 2011. I to år har denne turneringen manglet i bybildet, men nå er det store planer om at turneringen med det kompliserte navnet FIVB Beach Volleyball World Tour Grand Slam sommeren 2014 igjen skal arrangeres i Stavanger. Det er en god plan, men at kommunen skal gå inn som medarrangør er det motsatte.

Det er et nesten rent, politisk flertall for at kommunen skal sponse arrangementet med 2,5 millioner årlig de neste tre årene. Selv Fremskrittspartiet mener det er fornuftig bruk av skattebetalernes penger å spytte 7,5 millioner kroner inn i arrangementet – i tillegg til hva det koster kommunen av ekstraarbeid i forbindelse med at 100.000 mennesker tråkker rundt i sentrum de dagene det varer. Men i gårsdagens RA varslet både Frp og Ap at det er en dårlig idé at kommunen går inn som medarrangør (støttet av SV i dagens RA). Planen er å stable på beina et eget selskap, World Tour Stavanger AS, som skal ta over arrangementet fra Bjørn Maaseides World Event. Kommunen betaler 100.000 kroner for 33,33 prosent av aksjene i dette selskapet, og skal altså støtte sitt eget selskap med 7,5 millioner kroner over tre år. De siste 66,67 prosentene er det Norges Volleyballforbund som skal eie.

Kommunen driver med mye rart utover primærområdene innenfor oppvekst, skole, omsorg, helse, byutvikling og drift. Å støtte arrangementet økonomisk er så sin sak, men å gå inn som arrangør av et gjennomkommersielt opplegg som dette er omtrent så fjernt som det kan bli. Jeg tviler sterkt på om ordfører Christine Sagen Helgø (H) har flertallet av velgerne, om noen, bak seg i denne beslutningen.

Sandvolleyballturneringen holder et meget høyt sportslig nivå, men det er ikke først og fremst idrett dette arrangementet handler om. Det er ikke som et VM i fotball eller på ski, dette handler om sommer og sol og fest. Det er ikke først og fremst volleyball folk skal se når de skal «ned på volleyballen». Ikke minst er det fest på taket av Galleri Sult, der vippene holder til. Vippene har forhåndsbetalt for alle plassene på den ene tribunesiden, men der er det glissent selv når finalene går av stabelen. De holder seg helst på området bak tribunen, der oppe renner alkoholen i strie strømmer, og det er i det hele tatt meget god stemning.

Der sitter eierne av byens tykkeste lommebøker og skråler. Det bygges og pleies nettverk, og det gjøres avtaler over halvliterne og konjakken. Firmaer tar med ansatte, kunder og forretningspartnere, jeg har vært der mange ganger selv, og kommer hjem med giveaways som trøyer, capser og volleyballer, uten å ha vært i nærheten av å se en kamp. Flott det, men det er altså ikke slike arrangementer kommunen skal stå bak.

I det hele tatt er alkoholinntaket stort ved slike festivaler, enten det er volleyball, gladmat eller stolte selskuter det handler om. Vip-områdene er én ting, for øvrig er hele Vågen et yrende liv av glade, småfulle og veldig fulle mennesker under disse festivalene. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe fra det restriktive partiet KrF er foreslått som styremedlem i World Tour Stavanger, og det er jo på mange måter et interessant paradoks.

Slike arrangementer får de som kan det arrangere. De som tjener penger på det er utelivsbransjen som sådan, men dette er og blir Bjørn Maaseides arrangement. Selv om han har tapt utallige millioner opp gjennom årene, kan turneringen anses som utgifter til inntekts erverv. Iallfall har Maaseide tjent ufattelig mange millioner med den andre hånden, én av årsakene til at han har et stort navn både her hjemme og ute i den store verden er nettopp de 13 sandvolleyturneringene han har arrangert.

Får Maaseide det som han vil denne gangen er det ingen nedside for ham. Han kan tjene store penger på aktiviteten på vippen, på sponsorene og annet, mens kommunen og volleyballforbundet tar seg av nedsiden. Jeg har aldri hørt om et volleyballforbund som har penger, det blir altså Stavanger kommune som i realiteten tar seg av hele den økonomiske risikoen.

Innen formannskapet i Stavanger møtes klokken 15.30 i ettermiddag bør politikerne våre ha tenkt seg om både én og to ganger.

  • Hva mener du? Si din mening under.

Bussmassakren

  • Denne bloggen var også lederartikkel i RA onsdag 6. november.

Den tragiske hendelsen der en mann drepte bussjåføren og sine to medpassasjerer på fylkesvei 53 i Sogn og Fjordane vekker så mange reaksjoner. Drapene er per definisjon en massakre, og det store spørsmålet er hvordan det kunne skje. Hva var foranledningen til massakren, hva var det som fikk gjerningsmannen til å begå drapene?

Det ble tidlig kjent at gjerningsmannen er fra Sudan, fra Sør-Sudan, som ble en selvstendig stat i 2011. Sudan har i mange år vært preget av krig og elendighet, og Darfur-provinsen blir på tross av våpenhvilen i 2005 fortsatt regnet som et av verdens farlige områder. Det har opp gjennom årene kommet mange flyktninger fra Sudan til Norge, mange av dem har fått innvilget sine asylsøknader.

Trippeldrapsmannen har ikke det. Og hva han skulle i Oslo å gjøre er fortsatt ukjent, selv om mange medier var raske med å konkludere at han skulle sendes hjem derfra dagen etter. Men dagen etter kom det nye opplysninger, det var planlagt pågripelse i Årdal. En pågripelse mannen ikke var varslet om.

Til tross for disse skiftende og stadig nye opplysningene, har mange allerede konkludert med at det er en «slapp» norsk asylpolitikk som ligger bak hendelsen. Særlig på sosiale medier flommer det over av hatske og til dels rasistiske kommentarer. Når det aller mest tragiske inntreffer blir det rene julaften for alle med de enkle løsningene.

Debatten om praksis når det gjelder rutiner og virkemidler ved avslag og hjemsendelse er en debatt vi må ta. Det er en debatt som aktualiserer seg ved slike hendelser, og den må pågå kontinuerlig. Men de som i det umiddelbare kjølvannet av denne episoden har konkludert er nok mange av de samme som var lynraske å knytte massakren på Utøya og bomben i regjeringskvartalet opp mot norsk asylpolitikk.

Norge har et av verdens aller strengeste regimer når det gjelder innvandring og asylpolitikk. Det kan likevel være at sudaneren som utførte massakren i Sogn og Fjordane har mer enn gode nok grunner for å få oppholdstillatelse her i landet, men det viser seg at han er rammet av det såkalte Dublin-reglementet. Det betyr at siden han kom inn i Schengen-området via Spania, er det der søknaden om asyl må behandles.

Dersom det som kom fram fra Utlendingsdirektoratet i Dagbladet i går, at søknaden ble avslått i juni på grunn av Dublin-reglementet, er korrekt, er det grunn til å stille spørsmål om hvorfor 30-åringen likevel ble bosatt i asylmottaket i Årdal 26. august.

Det er i det hele tatt mange spørsmål som kan og må stilles, men det er så altfor tidlig å komme med svarene nå.

  • Hva mener du? Si din mening under.

NRKs narkoekspert

I begynnelsen av forrige uke ble det kjent at politiet har gjort et av tidenes største hasjbeslag her i fylket. Saken innbefatter 220 kilo, en så stor mengde hasj at det vil gi store ringvirkninger i markedet. Det skulle man iallfall tro, helt til NRK Rogaland hentet inn en som virkelig har greie på det. Som ekspert på området intervjuet de den profilerte hasjbrukeren og -forkjemperen Even Ganja Helland. Og nei, beslaget har ingenting å si for markedet, ifølge Ganja.

Ganja, som betyr hasj i en rekke asiatiske kulturer, viser fram tørkete cannabisplanter, altså marihuana, hjemme i stuen sin på Jørpeland. Og så stikker han ut en liten tur, i 3 minutter og 20 sekunder, før han kommer tilbake med en klump hasj. Så lett er det å skaffe hasj! Og det kommer ingen spørsmål om det var sin egen garasje han var ute i. Eller kanskje han blir spurt, det ville vært nokså naturlig, men spørsmålet er iallfall ikke med på innslaget.

Antakelig ville ikke Ganja ha det med, for da kunne jo politiet komme på døren. Men det var det de nettopp det de gjorde.

Å bruke Ganja som ekspert er problematisk på flere måter. For det første er han en mann som forherliger stoffet. Cannabis, hasj og marihuana, er menneskets store lykke, ifølge Ganja. Han er i tillegg straffedømt for bruk og besittelse av hasj, og skal allerede mandag 11. november møte i en ny sak i Stavanger tingrett. Der er han tiltalt for å ha vært i besittelse av nesten 1,1 kilo, samt for å ha forsøkt å dyrke fram 22 cannabisplanter.

Det er altså en narkotikaforbryter NRK bruker som ekspert. Det høres nok i utgangspunktet ut som en god idé, å la en fotballspiller være ekspert på fotball, å la en narkotikaforbryter være ekspert på narkotikaforbrytelser. Problemet er altså det siste, at han er en forbryter – og at han slettes ikke angrer på forbrytelsene. Tvert imot mener Ganja at hasj og marihuana bør legaliseres, og at alle som mener noe annet er idioter.

Det er naturligvis ingenting i veien for at mediene intervjuer forbrytere, men da har de en etisk plikt å klargjøre for leserne, seerne og lytterne hva slags forbrytelser vedkommende er dømt for. Og i dette tilfellet stille kritiske spørsmål rundt bruken av hasj, rett og slett fordi det er straffbart å holde på med det. Ikke et eneste slikt spørsmål ble stilt Ganja, i stedet framstår det hele som en trivelig og jovial samtale mellom journalisten og Ganja.

Og Ganja er for all del trivelig og jovial, han framstår for de fleste som har vært i kontakt med ham som vennligheten selv. Og hans analyse av hasjmarkedet før og etter dette gigantbeslaget kan for all del være korrekt og presis, men det er altså ikke det som er poenget.

I 2009 stiftet Ganja og noen av hans nærmeste Det norske Cannabispartiet. Initialene DnC assosieres med banken av samme navn som gikk ad undas da jappetiden tok en brå slutt på slutten av 80-tallet, og staten måtte inn og overta. Den banken heter i dag DNB og leverer milliarder på milliarder i overskudd, uten at jeg tror Ganja driver med hasj for profittens skyld.

Tvert imot tror jeg han røyker hasj av ren nytelse, men det slipper han også å bli spurt om i dette innslaget. Ganja sa til Aftenbladet i 2006 at forbudet mot hasj er ulovlig og har flere ganger uttalt til RA at stoffet er helt ufarlig.

Ganja arrangerte i sin tid årlige marihuanamarsjer i parken i Stavanger. Og han har vært en profilert bestyrer av noe som heter Norsk Cannabisforum. Der var han borte noen år, men er nå tilbake. Til store ovasjoner for menigheten. Og i forbindelse med marsjene plantet han tusenvis av hasjplanter rundt omkring i Stavangers bed og parker. Målet var å endre byens status fra olje- til hasjhovedstad.

Mediene har et voldsomt samfunnsansvar, i denne saken er det ingen tvil om at NRK Rogaland ikke har vært seg ansvaret bevisst. Dette er et område samfunnet og lovgivningen har kriminalisert, slik sett framstår innslaget som en hån mot politiet, organisasjoner, foreldre og andre som kjemper mot at dette ondet skal få spre seg.

  • Hva mener du? Si din mening under.