Etter mandagens møte mellom bystyret og politiet kan det slås fast at kampen mot den eksepsjonelle situasjonen Stavanger har havnet i når det gjelder afrikanske gateprostituerte er over. I hvert fall i denne bystyreperioden. Fram til valget i 2015 består det nevnte utvalget av et flertall som rett og slett har resignert og akseptert situasjonen. Det er ingen vilje til å ta i bruk de virkemidlene som trengs for å få bukt med problemet. Stavanger-politikerne har inntatt en holdning om at sånn er det bare.

Holdningen ble ikke bedre etter møtet med politimester Hans Vik, tvert imot. I forkant av bystyremøtet presenterte han ikke noen annen løsning på «problemet» enn at han oppfordrer menn til å slutte å kjøpe sex. «Problemet» i anførselstegn fordi verken politiet eller politikerne synes å mene at det er noe særlig til problem. Når et uvesen får slå så sterk rot som de afrikanske prostituerte i Stavanger har gjort, oppstår det et vakuum av tafatthet og mangel på handlekraft. Likevel er min påstand at politimesteren i dette spørsmålet er i utakt med befolkningen han er satt å betjene.

Jeg vet ikke hvor mye Vik har vært i Stavanger en lørdagskveld, men forhåpentligvis er det ikke ofte. Motsatt har han en terskel for hva som er akseptabelt som langt overgår de vanlige innbyggerne som har ytret seg i denne saken. Vik gjemmer seg bak det juridiske, bak sexkjøploven, der det ikke er forbudt å prostituere seg. Men så lenge det er forbudt å oppfordre til ulovligheter, som denne gruppen prostituerte til de grader aktivt gjør, har Vik verktøyet han trenger. Det handler som alltid om prioriteringer.

Stavanger har for lengst etablert seg som horebyen, både faktisk og i folks bevissthet. Det er en forferdelig situasjon de prostituerte har havnet i, drevet av nød og fattigdom. Det er skremmende at både politiet og politikerne har slått seg til ro med dette.

Hva mener du? Si din mening under.

Det brygger opp til tumulter, i verste fall gateslag, når «Stopp islamiseringen av Norge» (Sian) og «Norwegian Defence League» (NDL) skal demonstrere mot regjeringens grunnlovsforslag om å sidestille kristendom med islam i Stavanger. Siam har vært her før, da markerte motdemonstrantene sin avsky mot organisasjonens holdninger ved å snu ryggen til – jeg frykter en helt annen form for motdemonstrasjon denne gangen.

Når de opprørske, venstreradikale ungdommene i Blitz ankommer lørdag 26. mai, vet vi at faren for fysiske konfrontasjoner stiger. Organisasjonen er ikke kjent for å bruke parlamentarisme som virkemiddel. For selv om Blitz’ parole om å «bekjempe kapitalisme, sexisme, heterosexisme, rasisme og annet faenskap» er edel nok, vet vi av erfaring at mange av dem som sokner til organisasjonen oppfører seg som det vi på stavangersk kaller for pøbel.

Selv om Sian og NDL er organisasjoner tuftet på fordommer de færreste heldigvis er i besittelse av, er det i høyeste grad legitimt å protestere mot regjeringens forslag. Siden reformasjonen kom til Danmark-Norge i 1537 har Den norske kirke vært Norges offisielle religion. Det er derfor ikke veldig oppsiktsvekkende at det kommer protester mot forslaget om å sidestille kristendom og islam. Å demonstrere slik NDL og Sian planlegger er en grunnleggende, demokratisk rettighet.

I tillegg til Blitz har en rekke andre organisasjoner meldt sin ankomst til motdemonstrasjonen. «Nye» SOS Rasisme meldte i gårsdagens RA at de vil benytte anledningen «til å vise godt igjen», hva nå det måtte innebære. Og i det lokale politiske miljøet har særlig SVs Eirik Faret Sakariassen og Rødts Truls Drageset Dydland vært aktive i å mobilisere til motdemonstrasjon. La oss håpe det går bra, men jeg frykter altså det verste.

Den beste måten å ta avstand for hva Sian og NDL står for er naturligvis ved å holde seg hjemme.

Hva mener du? Si din mening under.

De liker å kalle seg et liberalt parti, Høyre. Derfor henger det ikke på greip at de i helgen gikk inn for å forby tigging. Partiet mener det ikke skal være lov å spørre forbipasserende om noen kroner til mat, eller å dra fram trekkspillet og hatten. Jo, forresten, gatemusikanter er visst ikke noe problem for Høyre. Det er bare de som tigger uten musikk til arbeidet som skal tas.

Dette vil i første rekke ramme de mange rumenerne som tigger her i landet. Fattige og stakkarslige folk som sitter rundt omkring på hjørnene med en utstrakt hånd og en kopp å samle mynter i. I Oslo er det i tillegg mange narkomane som tigger, jeg vet ikke hva som er verst. Eller hvordan disse menneskene nå skal skaffe seg penger. Kanskje Høyre tror et forbud fører til at de heller velger å bli ingeniører, advokater eller journalister når tiggeryrket dør ut?

Jeg greier ikke helt å få vedtaket på Høyres landsmøte å henge sammen med partiets program, som for øvrig har tittelen «Muligheter for alle». Det mangler bare ett ord før det stemmer, bare et lite «nesten». «Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv og sin egen framtid basert på respekt for andre og for fellesskapet.»

Det er i det hele tatt ikke lett å forstå mange av partienes standpunkter i enkeltsaker. For et par uker siden gikk for eksempel Frp i Sandnes inn for å bevilge 150.000 skattekroner til en gratiskonsert i Vågen. Som kjent er dette partiet tuftet på nettopp motstand mot den slags offentlig sløseri, partiet mener i teorien at en konsert med Vinni bør det være opp til den enkelte å betale for. Men altså ikke i praksis.

Høyre har med rette allerede fått mye pepper for tiggervedtaket. Hadde de vært smarte kunne de jo gjort slik de på en forbilledlig måte har løst horeproblematikken. De kunne sagt ja til fortsatt tigging, men forbud mot å gi tiggerne noe.

Hva mener du? Si din mening under.

Mens mange diskuterer om Anders Behring Breivik er gal eller ikke, drøfter det irriterende smilet og kommenterer de strøkne dressene, er det få som snakker om det faktum at mannen framstår som lynende intelligent, belest og kunnskapsrik. Hadde han ikke hatt disse egenskapene kunne han ikke ha utført det han har gjort. Det er på grunn av disse egenskapene han er så farlig. Det er derfor vi burde fått bort filteret, sensuren, det er derfor vi burde fått vite alt.

Anders Behring Breivik er ingen lunatic som har fått en plutselig tanke om at noe må gjøres. Han er ikke som disse massemorderne vi leser om i USA som har fått en innskytelse om å gå amok med et automatvåpen på en skole eller i et nabolag. Som har drept for fote på grunn av en bagatell eller en misforståelse.

Breivik er heller ingen rasist, han er ingen nasjonalsosialist som snakker om den hvite rases fortreffelighet, om den ene rasen som er andre overlegen. Han er en rendyrket nasjonalist som er besatt av å verne om den norske politiske og kulturelle arven. Han mikser dette med religion og politikk, og han gir tydelig uttrykk for at han er opptatt av samfunnsspørsmål de fleste av oss tid om annen engasjerer oss i.

Han er i det hele tatt ikke slik mange skulle ønske han er.

Det som skjedde 22/7 er så fryktelig, så grotesk, så uvirkelig, at det er vanskelig å sette de rette ordene på det. Det blir gjerne å bruke adjektiver som disse, i tillegg er tematikken Breivik vanskelig med tanke på ofrene og de pårørende. Å legge stein til byrden er noe enhver prøver å unngå. Og fordi det ikke finnes straff streng nok for hver av de 77 drapene, har dekningen av denne saken så langt vært mer preget av å fordømme enn å forstå.

Vi må tillate oss å fordømme, gjerne til evig tid. Men det preger medienes dekning så mye at det altså blir vanskelig å forstå. De såkalte livedekningene, gjerne omtalt som «ord for ord», er gjennomsyret av fordømmelse. Det samme er de mange mediekommentarene, også denne. Vi bør likevel gjøre et forsøk på å forstå.

Det vi må prøve å forstå er hvordan det er mulig for et så intelligent og tungt intellektuelt utrustet menneske som Anders Behring Breivik å begå handlingene på Utøya og i regjeringskvartalet. Om hvordan vrangforestillingen om det han omtaler som kulturmarxisme har endt opp med målrettede drap på 77 personer.

Vi kan ikke slå oss til ro med at «bare en sinnssyk kan stå bak noe slikt».

Hva mener du? si din mening under.

Samtidig som det sensureres over en lav sko fra 22/7-rettssaken, har enkelte medier fått tak i leppelesere. Og kroppstolkere. Slik at vi skal få vite hva Anders Behring Breivik hvisket til sine forsvarere etter at han hadde grått en skvett. Vi skal få vite hva nervøse smil, direkte blikk, mangel på smil og unnvikende blikk betyr.

Disse leppeleserne og kroppstolkerne understreker overfor mediene som har leid dem inn at de ikke er sikre på sine tolkninger, men at Breivik mest sannsynlig kommer med sine nervøse smil fordi han er nervøs.

Jeg kan til en viss grad være med på debatten om sensur like etter det forferdelige skjedde i Oslo og på Utøya 22. juli i fjor. Jeg kan forstå dem som ikke ville at VG skulle vise bilder fra rekonstruksjonen, jeg kan forstå dem som satte i gang en aksjon der de snudde eller dekket til aviser som hadde bilde av Breivik på forsiden.

I forlengelsen av et slikt regime skulle ikke mediene kunne dekke rettssaken mot massemorderen i det hele tatt, av hensyn til ofre og pårørende. Etter min mening er det er helt nødvendig at norske medier dokumenterer alt, absolutt alt, som nå skjer i Oslo tinghus. Men takket være det som begynte som kritikk rundt rekonstruksjonen og forsidene er det bare deler av sannheten som nå kommer fram.

Av frykt for beskyldninger om å være kommersielle og kyniske, har det så langt ikke vært en eneste norsk redaktør som har stått opp og sagt at den hele og fulle sannheten må fram. Uansett hvor grusom den er, må det norske folk få vite hva som skjedde. Bare slik kan vi forstå, bare slik kan vi plassere Anders Behring Breivik på rett sted i det forbryterske landskapet.

I stedet må vi til utlandet for å få tak i hele bildet. Utenlandske medier, som BBC, sendte alt som var tillatt vist første dag av rettssaken, mens vi her i Norge altså selv måtte finne fram til den såkalte propagandafilmen på YouTube.

Og hvilken skade skulle vi så ta av å se den? Ingen, det er ingen ting ved den filmen som kan skade noen som helst. NRK mener det, TV 2 mener det og VG TV mener det, og valgte derfor å la være å vise filmen. I stedet hostet altså VG fram en kroppstolker som skulle fortelle oss hva som skjedde da tårene kom under framvisningen.

Også Oslo tingrett hjelper til med sensuren. Enkelte deler av tiltalen, vitne- og bevisførselen er underlagt referatforbud. Retten tillater heller ikke filming eller lydopptak utover første dag og deler av dagen i dag.

Dette historiske rettsoppgjøret hadde fortjent bedre.

Hva mener du? Si din mening under.

Det er etablert en sannhet at hordene av afrikanske prostituerte i Stavangers gater og smug skyldes utspekulerte bakmenn. Dette blir trukket fram som grunnen til at det kryr av dem nede i lysløypa. Ofte omtalt som kyniske, får disse bakmennene skylden for at sentrum til tider framstår som et digert utendørs horehus.

Hvem er så disse bakmennene, hvor er de og hvordan organiserer de dette? Min påstand er at de ikke finnes. RA har flere ganger de siste årene intervjuet afrikanske prostituerte. Alle intervjuene har vært gjort anonymt, uten bruk av navn, og med såkalt anonymiserte bilder, det har ikke vært noe ved artiklene som gjør at noen kan kjenne dem igjen. Det er altså ingen grunn til å tro at disse kvinnene i frykt for de påståtte bakmennene har latt være å fortelle om dem. Tvert imot har de fortalt at de er her fordi de kan tjene penger til seg selv og familiene sine. Ofte har de barn eller lutfattige foreldre i hjemlandet de sender penger til.

De fleste kommer med Norwegians billigfly fra Spania. Der får nigerianske statsborgere mye enklere oppholds- og arbeidstillatelse, fra Spania koster det noen hundrelapper å fly som turister til Sola. Skal vi bruke begrepet bakmenn må det være at et sted må de bo, noen eier leilighetene de bor i mens de er her. Men den tradisjonelle halliken som sender jentene sine på gata for å gjøre ham rik finnes ikke – ikke i tilfellet afrikanske gateprostituerte i Stavanger.

Torsdag foreslo SVs Eirik Faret Sakariassen at en måte å få bukt med problemet er å etablere enn bevegelse som gjør det pinlig og uakseptabelt å kjøpe sex. Det har det heldigvis alltid vært, Sakariassen. Dette blir i likhet med andre forslag, som loven om at det er lov å selge, men ikke kjøpe, rett og slett for naivt. Skal Sakariassen og andre politikere få bukt med det stadig økende problemet må de forby prostitusjon.

Da får mange fattige og sultne barn i Afrika et enda uslere liv, men det betyr visst ikke noe.

Hva mener du? Si din mening under.

Jeg kan skryte på meg å ha vært på samtlige bystyremøter i Stavanger siden høsten 2008, da RA startet opp med liveoverføring på Internett. Før det var jeg på samtlige bystyremøter i Sandnes fra høsten 2005 til februar 2008, så jeg kjenner en del til sjargongen og retorikken som brukes på slike arenaer. Den er til tider svært underholdende, til tider dørgende kjedelig. «Hva snakker de egentlig om nå?» har jeg mange ganger spurt meg selv. Da har gjerne klokken blitt mye og innleggene mange, ikke minst dukker spørsmålet opp når det hele bærer mer preg av høytlesning enn politisk debatt.

Det gjelder sjelden når Bjarne Kvadsheim (Sp) er på talerstolen. Også han bruker jukselapp, men han virker å ha øvd hjemme foran speilet før møtene begynner. Han er flink muntlig, særlig har han mange gode svar på replikker etter innleggene sine. Han ligger helt der oppe når det gjelder å høste latter, han er definitivt en god politisk taler. I tillegg utgjør han hele Senterpartiets bystyregruppe, så han er det vi kaller tittgjengt.

En annen som er mye på talerstolen, som trives som fisken i vannet, er Venstres gruppeleder Per A. Thorbjørnsen. Han er også meget god, og ofte morsom, og når partikollega Per Inge Torkelsen reiser seg, noe som ikke skjer så ofte, spisser alle ørene. Da forventes det rett og slett noe løye. Og han leverer, men på en måte som gjør at alle forstår det er politikeren og ikke klovnen Torkelsen som står på talerstolen.

Slik har alle de 67 representantene sine særpreg. Noen bruker utstrakt grad av selvironi som et retorisk grep og humoristisk våpen, andre trekker inn episoder og anekdoter fra det vi kan kalle gamle dager. Mens andre igjen altså overhodet ikke viser tegn til avsporinger. Det har nok helst med manglende erfaring og ørlite sceneskrekk å gjøre. Men er det denne formen vi helst vil skal bli gjengs?

Iallfall har Bjarne Kvadsheim startet en debatt om hvor grensene går. Tatt til orde for at det hele begynner å bli vel løye, at tant og fjas enkelte ganger tar overhånd. Særlig på formannskapsmøtene. Dette er en vanskelig debatt, mange føler seg truffet, blir fornærmet, og jeg er helt sikker på at iallfall ikke Kvadsheim ønsker seg et ordskifte kjemisk fritt for humor og små morsomheter.

Det er som med politikk som med alt annet, innhold og innpakning går hånd i hånd. Å si noe på en enkel og forståelig måte er helt grunnleggende i forhold til å få gjennomslag, om det i tillegg får folk til å dra på smilebåndet synes jeg det er flott. Men bystyremøtene må aldri bli en vitsekonkurranse, det morsomme må ikke bikke over i det spydige.

I Sandnes er det en mer tilbakelent og avslappet holdning til det meste, også i forhold til politikernes markeringsbehov. Ja, for det er det det er, å slå av en morsomhet er et ønske om å vise seg fram. I Sandnes er det altså lengre mellom dem, det er likevel ingen som slår Sandnes’ tidligere ordfører Jostein Rovik (H). Han var en mester fra podiet, spesielt var talene han holdt under juleavslutningen i kjelleren på Sandnes rådhus legendariske – ikke minst på grunn av humoren. I 2008 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt politiske arbeid. Og det var nettopp det de var, talene hans: Gull.

Hva mener du? Si din mening under.

I disse dager holder mange av våre 14-15-åringer og deres foreldre på med de siste forberedelsene til konfirmasjon i april og mai. Det er en tid i familiens tegn, en viktig tid, og en kjekk tid. Det har det vært etter at den rituelle handlingen ble frivillig for 100 år siden, i 1912 ble alle straffebestemmelsene rundt ordningen opphevet. Åtte år senere ble også løfteavleggelsen utelatt, i dag er konfirmasjonen en ren velsignelseshandling. Det er også slutt på at konfirmantene på den store dagen må gjennom en krevende utspørring, eller som det nå heter: «I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter. Konfirmanten ses mer som objekt enn som subjekt i konfirmasjonsgudstjenesten.»

Det er mange konfirmanter som ikke legger skjul på at konfirmasjonen er en gyllen anledning til å få masse penger inn på kontoen. For selv om de fleste konfirmerer seg i regi av Den norske kirke, statskirken, er det ingen tvil om at gave- og pengeritualet for noen er enda viktigere enn den kirkelige handlingen. En bekreftelse på dette er at stadig flere velger såkalt borgerlig konfirmasjon, 17–18 prosent velger det jeg kaller å kvasikonfirmere seg i regi av Human-Etisk Forbund. Konfirmasjonsdagen er likevel, uansett motiv eller tro, en stor dag i familien. Som samles og feirer ungdommen som i hvert fall begynner å bli voksen.

Tilbake til kirken, Den norske. Statskirken. Den vi er født inn i og som vi er medlemmer av til vi dør. Eller melder oss ut av. Nei, vi er ikke født inn i den, vi er døpt inn i den. Det er også jeg, jeg melder meg herved ut.

Og her er begrunnelsen:

Jeg har en sønn som står konfirmasjon i år, og en sønn som skal stå neste år. Han eldste ville gjerne stå en helt vanlig konfirmasjon, som de fleste klassekameratene, i regi av statskirken. Det får han ikke lov til, han er ikke velkommen. For allerede før han ble født tok vi foreldre beslutningen om at han ikke skulle døpes. Da er verken døren høy eller porten vid, den er rett og slett stengt. Gå et annet sted, du er ikke døpt, vi vil ikke ha deg her.

Det er jo en tankegang blottet for det mange av oss forbinder med kristendom, men slik er det altså. På vegne av Gud stenger Den norske kirke ute ungdommer på grunn av foreldrenes valg da de var spedbarn.

Det var ifølge Johannesevangeliet Jesus som kom med denne bestemmelsen: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.»
Teologer flest er enige om at det nettopp i Johannesevangeliet finnes flest logiske brudd både når det gjelder tid og sted, og sannsynligvis sa aldri Jesus det Johannes hevder. Evangeliet etter Markus stemmer bedre med det jeg oppfatter som kristen tankegang, i hvert fall når det gjelder Jesus og hans opptakskrav: «De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke!»»

Det er ingen som vet, mange som tror, de fleste velger å tolke hele Bibelen som en endeløs rekke av symboler. En symbolikk som fremmer det gode og inkluderende i folk, men som statskirkens mørkemenn velger å bruke som en mur. Den samme muren de stenger homofile ute med.

Jo, jeg vet, min sønn og andre som ikke er døpt får tilbud om å dåp under konfirmasjonstiden. Men hvem er det som vil det? Hvem er det som vi skille seg ut på den måten? Enhver med en viss innsikt i en ungdoms sinn må forstå at å gjennomgå en slik rituell handling, med vann i håret og det hele, er noe mange for all del vil unngå. At det kan være vanskelig å skille seg ut på den måten er noe statskirken ikke aksepterer.

Heldigvis finnes det mange andre kirkesamfunn som ikke har en slik middelaldersk holdning. Min sønn får til statskirkens forargelse likevel stå kristelig konfirmasjon.

Hva mener du? Si din mening under.

Bystyrenestor Olav T. Laake (Ap) rettet klokken 18.05 mandag en harmdirrende pekefinger mot de av kollegaene som benytter bystyremøtene til å legge ut meldinger på sosiale medier som Facebook og Twitter. 2 timer og 10 minutter senere slentret han ut og hentet mat mens partikollega Hilde Karlsen sto på talerstolen. I mellomtiden hadde for eksempel Eirik Faret Sakariassen (SV) skrevet «Til tross for Twitter-kritikk vil jeg tvitre også fra dette bystyret» og Tina Bru (H) hadde skrevet «Ja til tvitring fra #svgbystyre» med så mange utropstegn bak at det ikke var plass til flere.

Mange vil være enig med Laake i at det er en uting å sitte og hakke på en datamaskin under debattene i bystyret, og særlig nyttige er disse Twitter-meldingene uansett ikke. Suzanne Nedrum (H) skriver for eksempel at «Forbud mot de fleste ting som er gøy. Ikke får vi klappe, ha høretelefoner, ei redde fuglene.», mens Sofie Braut Bache (V) et stykke ut i møtet kommer med «Litt sent i gang. Men eg kan og tvittre og følge med! Debatten går om tursti på Boganes!».

Det er ikke nytt med Twitter- og Facebook-oppdateringer under bystyret, det nye er at det etter bystyremøtet i januar ble gjenstand for oppmerksomhet i RA. Olav T. Laakes tur ut for å hente mat midt under debatten er en enda eldre tradisjon. Noen går også ut for å ta seg en røyk når andre taler, og i det hele tatt skjer det ting blant de 67 representantene som handler om mer enn å følge med på de politiske sakene. Og om de ikke selv forstyrrer, kan det være det er journalister i salen som ikke er helt oppdatert på det siste innen skikk og bruk, som tasser rundt og snakker med folkevalgte som sitter og følger debatten. Mandag var en av dem til og med oppe hos rådmannen på ordførerpodiet og diskuterte noe samtidig som Christine Sagen Helgø hadde ordet.

Og så videre. For eksempel at et NRK-team nå sist foretok et intervju mens ordføreren prøvde å få ro i salen. Det er nok å ta fatt i.

Hva mener du? Si din mening under. Eller på Twitter #svgbystyre.

Den ene politikerskandalen etter den andre skylder inn over oss. Fjoråret ga oss Trond Birkedal og Bård Hoksrud, så langt i 2012 har vi allerede fått Helge Solum Larsen og Henning Warloe. Nakenfilming i skjul, horehusbesøk i Riga, voldtektsanmeldelse og oppbevaring og bruk av narkotika er ingrediensene. Noen peker på at vi har politikere med menneskelige trekk, og at det er bra. Det er vel helst de som tilhører de enkelte partiene som sier slikt.

Selv om de ikke har kommet så tett som det siste året, er historien full av politiske skandaler. Også norske. Felles for de fleste er at de er av moralsk og etisk karakter, de ender sjelden som straffesaker, slik det gjorde med Birkedal og Hoksrud. Og som det ser ut å gjøre med Solum Larsen og Warloe.

De vanligste ingrediensene i de norske politiske skandalene er alkohol og sex. To av de mest kjente sakene er Søviknes-saken, som minus voldtektsanklagen minner om Solum Larsen-saken, og Jan Birger Medhaug-saken. I den siste sammenhengen er det viktig å ta med at Medhaug er frikjent på alle bauger og kanter for anklagen om voldtekt mot kjæresten, men det raste voldsomt rundt eks-KrF-politikeren da det sto på som verst.

Tilbake i tid har vi Gro og Reiulf. Det ble i grunnen aldri en skandale i form av store medieoppslag, men det ble mye snakk. Hadde de samme ryktene gått i dag hadde veien til førstesidene vært kort. For på slutten av 70-tallet kunne det ikke tenkes en større skandale enn at Gro Harlem Brundtland og Reiulf Steen skulle ha det som kalles et forhold, men det ble altså ikke skrevet særlig om dette. Det var visst ikke sant heller, det var kona til møbelhandler Engen som var Steens elskerinne.

Og så har vi jo Audun Lysbakken. Han har ikke gjort noe som har satt ham i politiets søkelys. Han har bare delt ut skattepenger til partivenner og kjente. Jeg vet ikke hva som er verst.

Hva mener du? Si din mening under.

Det er alltid lett å være enig med siste taler, særlig når vedkommende var den eneste som sa noe. Jeg har selv vært fastlåst i politiets påstand om at medlemmer i Hells Angels og andre 1 %-klubber ikke er annet enn kriminelle banditter som styrer sitt narkorike ved hjelp av vold og trusler. Bildet er nok mer nyansert enn som så, selv om ett av medlemmene i dette øyeblikk sitter i fengsel for nettopp trusler og vold. For såkalt torpedovirksomhet.

Mannen møtte opp i full mundur, med vest og det hele, og slo blant annet en familiefar i hodet med en planke, med kona til den forskremte mannen som enda mer forskremt vitne. I samme sak ble et annet lokalt medlem dømt for et lignende forhold, en danske, han ble etter hvert en så stor belastning for klubben at han ble sendt tilbake til Danmark. Mulig han reiste frivillig, detaljene får vi aldri vite fra dette miljøet.

Politiets påstander og tausheten har vært hovedingrediensene til både mytene og den etablerte sannheten om 1 %-miljøet. Dette regimet slo i fjor høst, vinter og nå vår sprekker, da det lokale HA-medlemmet Øyvind Våge, og også etter hvert «talsmann» Per Høyland, de opererer ikke med presidenttitler og den slags utad, tok bladet fra munnen og stilte en rekke kritiske motspørsmål til både politi og politikere som har erklært dem uønsket.

Det store paradokset kom i går da Våge og Høyland, tre fra Hog Riders og to medlemmer i Gypsy Joker MC, stilte med vestene sine blant dress- og skjørtkledde politikere og næringslivsledere i det etablerte samfunnets hule, i øverste etasje på Næringsforeningens fornemme Rosenkildehuset, for å delta på et seminar kalt «Kriminelle MC-gjenger».

Jeg tror det har kommet mye positivt ut av de siste månedene og dette møtet. Dialog er som kjent roten til mye godt.

Hva mener du? si din mening under.

Bare i går falt verdien av Acta-aksjen med over 7 prosent, fra 1,06 da børsen åpnet til 1 krone blank klokken 10.07 da denne artikkelen ble ført i pennen. Det var etter at Acta-styreleder Alfred Ydstebø hadde presentert et elendig resultat for fjerde kvartal i fjor på minus 102 millioner kroner, sammen med nyheten om at konsernsjef Geir Inge Solberg går av på dagen.

Det har i det hele tatt ikke vært Actas år de siste årene, med tilbaketrekking av konsesjoner og en konstant nedadgående kurve når det gjelder aksjeverdien. Bare de siste 365 dagene har Acta-aksjen falt med over 64 prosent, det lyser ikke lenger gull og grønne skoger av det en gang så attraktive og velrenommerte selskapet.

Sist Acta-aksjen var verdt 1 krone var 26. september 2002. Da endte nedturen i den historisk lave aksjekursen på 23 øre 29. november samme år. Det var da Fred Anton Ingebrigtsen brettet opp ermene og gikk inn igjen i selskapet han hadde startet i 1990, og som Alfred Ydstebø etter hvert ble medgründer i. Da startet en opptur vi knapt har sett maken til, den endte med en aksjekurs på 39,90 27. februar 2007. Ingebrigtsen og Ydstebø satt på det tidspunktet på Acta-aksjer verdt opp imot 2 milliarder kroner – hver.

Siden begynte nedturen, finanskrisen kom rullende fra USA og traff det som var av såkalte finanshus som en tsunami. 14. februar 2008, ett år etter, var Acta-aksjen halvert. Da var Ingebrigtsen igjen ute, steinrik og svært aktiv på eiendomsmarkedet. Det ble investert i det mye omtalte giganthuset i Spania, leiligheter i Smedvig-kvartalet, hytter og leiligheter i Sirdal og en tomt til 16 millioner på Viste.

Men det var og er Acta som var babyen, våren 2008 ville han inn igjen i Acta og gjenreise selskapet. Et nytt produkt skulle redde Acta, US Opportunities. Kundene skulle investere i eiendommer som var gått dukken etter finanskrisen i USA.

16. juni samme år ble han arrestert, siktet og etter hvert tiltalt for innsidehandel og stråmannsvirksomhet. Siden den gang har altså fallet vært nærmest uendelig til gårsdagens 1 krone.

Hva mener du? Si din mening under.