• Takk for at du besøker bloggen min. Du kan også følge meg på Twitter, @LPEinarsson.

Flyktningdebatten snudd på hodet

Det snur fort. Arbeiderpartiets deltakere i flyktningdebatten har kappes om å slå ned på dem som har villet diskutere også andre sider enn hvor mange vi kan ta imot. Jeg fikk selv merke et par lokale representanters harme da jeg i forrige uke stilte spørsmål om hvor mye Alstor tjener på å huse 250 flyktninger i et ellers nokså folketomt hotell.

Nå er det Jonas Gahr Støre som fører an, partilederen deres. Fra Bjørheimsbygd i sør til Vestertana i nord raser nå den ene Ap-toppen etter den andre over manglende innstramminger. Hadia Tajik stiller på Dagsrevyen og forlanger at regjeringen tar grep, og Helga Pedersen vil sette opp charterfly fra Kirkenes til Kabul.

I mellomtiden har Støre troppet opp på grensestasjonen Storskog for å uttrykke sin misnøye, der det daglig kommer hundrevis av asylsøkere syklende over fra Russland. Under 10 prosent av disse skal være fra Syria, resten kommer fra land i hele Asia. Når det «plutselig» dukker opp migranter fra Bangladesh og Nepal på en forblåst grensestasjon lengst i nord har Norge et problem. Et av forslagene fra Støre er å innføre 24 timers ankefrist på avslag, mot dagens tre uker. Støre sier at han og partiet er villige til å diskutere absolutt alle tiltak som kan gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge.

Det må høres ut som musikk i regjeringspartienes ører, særlig i Frp-representantenes. Partiet er jo nærmest tuftet på den slags, men blir likevel beskyldt for å være handlingslammet i forhold til det som nå skjer. Og slik er hele flyktningdebatten, politisk sett, i ferd med å bli snudd på hodet.

Arbeiderpartiets til dels voldsomme kritikk kommer bare få dager etter at det ble stort slått opp at Carl I. Hagen ville stenge grensen mot Russland. Han fikk mye kjeft for det, men nå ser det altså ut som et mer eller mindre samlet politisk Norge heller mot det samme. Hagens problem er at han som vanlig farget kravet sitt med usmakeligheter som «da slipper man alle pakistanere, afghanere og andre asylsøkere».

Det er ikke bare syrere som har behov for beskyttelse. I Afghanistan er krigslappeteppet fortsatt minst like uoversiktelig, med lokale krigsherrer, Taliban, ustabile maktforhold i Kabul og stadig forverret sikkerhet etter de alliertes tilbaketrekning i 2014. Særlig Taliban står sterkere enn på mange år, de sunnimuslimske ekstremistene kan på mange måter sammenlignes med den såkalte islamske staten i Syria og Irak.

Og i Jemen herjer borgerkrigen mellom sunnistyret og den sjiamuslimske opprørsmilitsen Houthi. I midten står de sivile, og bildene derfra er like sterke og fortvilende som dem fra Syria. Men de får liten plass i norske medier, som ser ut til å ha bestemt seg for at det bare er i Syria det er ille nok.

I Libya er det fortsatt en borgerkrigslignende situasjon, og på Gaza styrer Hamas med jernhard shariahånd. Listen over land og krigsområder er lang.

Samtidig går det rykter ute i den digitale verden om at Norge er blitt et fristed for alle som søker en bedre framtid. Ja, det er ikke bare her i landet vi har Internett, og det fører med seg den voldsomme økningen av flyktninger vi nå ser – der syrerne ikke engang utgjør halvparten. Vi står altså overfor en gigantisk utfordring, som vi så langt har løst ved nesten utelukkende å bruke krefter på hvordan vi best kan ta imot dem.

Nå er tiden inne for å etablere et asylinstitutt som er robust nok til å ivareta norske interesser i forhold til hvem vi skal gi asyl eller ikke. Støres 24-timersforslag er av den ubarmhjertige og populistiske sorten, men jeg frykter vinden er i ferd med å blåse i en slik retning.

  • Hva mener du? Si din mening under.
Vist 262 ganger. Følges av 2 personer.
Annonse