• Takk for at du besøker bloggen min. Du kan også følge meg på Twitter, @LPEinarsson.

Den vanskelige flyktningedebatten

Den store økningen i flykningestrømmen til Norge og andre europeiske land har gjort noe med oss alle. Synet endrer seg i takt med avstanden og sosiale medier overstrømmes av ytringer, la oss kalle dem for eller imot, på en måte som gjør at debatten er gått helt i stå. På den ene siden står de hatefulle, Norge for nordmenn, på den andre siden dem som hater de hatefulle.

Midt på natten onsdag kom det tre fullastede busser med syriske flyktninger til Hammerfest. De kom fra Storskog, ikke langt fra Kirkenes, en grensestasjon mellom Finnmark og Russland. To timer før ankomst klokken 04.00 sto ordføreren, rådmannen og en rekke andre personer opp for å gjøre klar for de 144 syrerne, som ble innkvartert på Arktisk Kultursenter, byens storstue, Hammerfests svar på Stavanger Konserthus. Der ventet mat, vann, kaffe og toaletter. Noen sovnet på gulvet, andre sov sittende, lent over bordene i kafeen.

Dagen etter ble de innlosjert på byens hoteller, gjestehus og det vesle flyktningemottaket i bydelen Baksalen, noen ble også plassert på Statoils brakkerigg på Melkøya. Og kjenner jeg ordfører Alf E. Jakobsen rett, noen hjemme hos ham også. Det er et enormt løft for en liten by med snaut 10.000 innbyggere, de kan være stolte av hvordan de har opptrådt.

Men historien slutter ikke der. Det er bare første kapittel, hva gjør de nå? Den arktiske vinteren står for døren, og det er grunn til å tro den kan bli ekstra tøff i år. Hver måned kommer det hundrevis av flyktninger syklende over grensen der lengst i nord, syklende fordi Russland har bestemmelser om at ingen kan passere til fots. Berget av sykler kjøpt på russisk side er allerede blitt et problem for norske miljømyndigheter, de er ulovlige i Norge fordi de bare har bremser på ett av hjulene (!), men bare barnematen i forhold til hvilke utfordringer mottaksapparatet med helsepersonell og politi i spissen i Kirkenes står overfor. Eller i Alta, som er neste by ut i Finnmark.

Det er grunn til å tro at flyktningene etter hvert vil sørover. Til de langt mer forlokkende storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Der kan det være arbeid å få, ikke minst er klimaet i nord ekstremt i forhold til hva flyktningene er vant med fra Midtøsten. Da får de hatefulle enda mer vann på møllene deres, flyktninger skal som kjent ta til takke med hva de har.

Motsatt står som innledningsvis nevnt dem som hater de hatefulle. De er like fundamentalistiske, de godtar ingen debatt, de tillater ikke at spørsmål stilles. Slik er det dessverre blitt, folk som uttrykker bekymring for kostnadene og ressursbruken, konsekvensene, stemples som fremmedfiendtlige. Og selv om det blir færre og færre religiøse her i landet, handler debatten mer og mer om religion. De er jo muslimer.

Visst er de det, og selv om mange av dem er såkalt ikkepraktiserende, kommer de fra en kultur ganske forskjellig fra vår. Det gjelder for eksempel synet på kvinner, for ikke å si synet på menn, og slikt blir det problemer av. Bare vent, tilløpene til hijabdebatter vi har hatt blir bare barnematen i tiden som kommer. Dessuten er syriaflyktningene som gruppe ressurssterke, mange er godt utdannet, er vant med en viss velstand, og det smerter meg i grunnen å måtte si det, de har både smarttelefoner og Facebook. Og engelske fotballtrøyer. Smerten ligger i den norske holdningen, nedarvet etter uttallige reportasjer om de stereotype fattige i Afrika.

Det vil i tiden som kommer bli store gnisninger de syriske flyktningene imellom. De kommer fra et land med borgerkrig, der hovedskillelinjen går mellom sjiaer og sunnier. For det er ikke bare president Assad (sjia) de flykter fra, det er også mange alawiter, altså sjiaer, blant flyktningene. Syria er Bosnia om igjen, der landsby står mot landsby, nabo mot nabo. Sjiaer fra sunnimuslimske opprørsområder er også drevet på flukt, i tillegg flykter mange sunnier fra IS (også sunni) og andre islamistgrupper. Flyktningene representerer et uoversiktelig lappeteppe av grupperinger og religiøse retninger, en faktor som norske myndigheter og innbyggere bare er nødt å være klar over – og ta hensyn til.

Det er dessverre i ferd med å bli et klima der bekymringer og betraktninger om den faktiske situasjonen som er ferd med å bli en realitet her i landet har dårlige kår. Jeg håper det vil endre seg. Det er det nødt til.

Hva mener du? Si din mening under.

Vist 467 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

Synd at det er blitt slik i Norge at man ikke lenger kan skrive sin mening på sosiale mediaer uten å bli trakassert og klubbet ned av folk fra den radikale venstresiden.
Jeg må si meg enig med ordene til forfatteren og skribenten Walid al-Kubaisi:

Etter massakrene på Utøya ble vesentlige emner i norsk kultur underlagt tausheten. Profilerte religionskritikere og innvandringskritikere ble angrepet ut fra konseptet om sinnelagsetikk, altså ble intensjoner, tanker og ord demonisert som en kriminell handling. Da ble debatten om islam og innvandrere myrdet.

Annonse