• Takk for at du besøker bloggen min. Du kan også følge meg på Twitter, @LPEinarsson.

Kritikk av kritikerne

Jeg har merkelig nok holdt meg nokså i ro under Tinasaken anno 2015, nesten ikke sagt et ord – helt til i dag. Det har til tider vært hardt, spesielt vanskelig å tie var det da Aftenbladet kom med saken om en kvinne fra Lyngdal som kunne fortelle at én av de siktede bar på et vondt minne. Hun visste ikke hva, men i forhold til omstendighetene kom altså avisen fram til at det måtte være drapet på Tina Jørgensen.

Det er den såkalt først pågrepne 36-åringen det er snakk om, han med advokaten som på en pressekonferanse like etter pågripelsen nærmet bedyret at klienten hans var skyldig. Aldri har jeg sett Odd Rune Torstrup vært så tydelig på at han satt med klienten som var nøkkelen til en drapsgåte. Det, summen av detaljer i mediene, i denne saken anført av Aftenbladet og VG, samt gode, kritiske meningsartikler om politiets arbeid, har gjort at jeg har vært én av mange som har vært sikre på at saken omsider og endelig var oppklart.

Ingen skriver bedre enn Lars Helle, og jeg applauderte da Aftenbladets ansvarlige redaktør kom med knallhard kritikk av politiet. I tillegg til å være en av landets aller beste redaktører er han jurist, han har derfor en voldsom tyngde i debatter som dette. Han besitter dessuten evnen til så å si alltid ta forbehold om at saken har flere enn de sidene som er opplyst, men allerede 19. september konkluderte han med «at fire unge menn fra samme lille tettsted har klart å holde hendelsen hemmelig i 15 år, er utrolig».

I tillegg til Helle, andre meningsytrere og Torstrup, har også Tina Jørgensens tidligere kjæreste Trond Flaas advokat Atle Helljesen vært friskt på banen. Også han svært dreven på sitt fagfelt, men raslet likevel med søksmålssabelen på et tidspunkt det bare forelå siktelser. Flaa var i sin tid siktet for å ha drept Tina Jørgensen, men fikk i 2005 188.500 kroner i oppreisning og erstatning for straffeforfølgelsen.

Det ser ut til at de fire pågripelsene i saken har utspring i psykiatriens verden, i det minste i psykologiens. 36-åringen med de vonde minnene har rett og slett funnet på det hele, og de første alarmklokkene begynte nok å ringe da han begynte å bli usikker på om det var han eller en kamerat som begikk selve drapshandlingen.

Hva som skjedde med Tina Jørgensen er like ukjent i dag som før pågripelsene onsdag 16. september. Politiet står igjen på bar bakke, men det er likevel ingen grunn til å kritisere dem for det som har skjedd de siste tre ukene. Den antatt syke mannens forklaringer kunne selvsagt ikke gå upåaktet hen, og det er disse forklaringene som har lekket til pressen. Jeg kritiserer ikke mediene for å ha brakt dem videre, det er godt jobbet, men det er grunn til kritikk for den atmosfæren de har skapt. Mangelen på forbehold har vært total, og det får være sakens lærepenge.

  • Hva mener du? Si din mening under.
Vist 591 ganger. Følges av 2 personer.
Annonse