• Takk for at du besøker bloggen min. Du kan også følge meg på Twitter, @LPEinarsson.

Tid for ny hestehandel

Da Jostein Rovik (H) i 2007 takket for seg etter 13 år i ordførerstolen, var det begynnelsen på slutten for Sandnes som en borgerlig styrt by. I årene etter har kommunen gått fra å være politisk blå til fargeløs.

I 2007 ble Frp for første gang Sandnes’ største parti, men overraskende nok havnet partiet utenfor alt som heter posisjoner, da valgtaper Høyre i stedet valgte å samarbeide med Ap. Den nye ordføreren Norunn Østråt Koksvik ville rett og slett ikke ha Pål Morten Borgli på nabokontoret, og inviterte i stedet Arbeiderpartiets Kåre Hauge til å bekle det godt betalte varaordførervervet.

Borgli og hans 7242 velgere ble rett og slett lurt trill rundt, og plutselig måtte han på sivil jobbjakt. Den tidligere varaordføreren var alt annet enn blid på Koksvik og Høyre da han i stedet for politikk begynte å selge verktøy.

Den jobben ble han ikke gammel i, Borgli fikk snart lov av arbeidsgiveren å drive med det han kan og liker aller best, politikk. Dermed var han tilbake i «jobb» som gruppeleder på rådhuset før Koksvik rakk å si «puh», og det er synd å si de to satt på samme bord under lunsjene i underetasjen i Jærveien.

Fire år gikk og i 2011 var det klart for nytt valg. Koksvik stilte til gjenvalg, Høyre og Frp fikk til sammen godt over 50 prosent av stemmene, og ingenting hadde vært mer naturlig enn at de to blå partiene fant tilbake til hverandre. Men en fortsatt såret og vonbroten Borgli gikk i stedet til Stanley Wirak og Annelin Tangen i Arbeiderpartiet, og tilbød dem ordførerkjedet, mot at han fikk være varaordfører – og mot at Ap sluttet å snakke om eiendomsskatt.

Flott det, svarte Wirak og Tangen. Alt i orden, bare Frp ikke stemmer for programmet sitt om å sette omsorgstjenester på anbud. Og slik gikk det til at den blåeste av de store byene i Norge ikke lenger har noen farge, for med i fellesskapet ble så å si samtlige partier, minus Høyre, Venstre og KrF. SV og Frp hånd i hånd, Ap og Senterpartiet og Pensjonistpartiet det samme.

Det var et sjokk for Høyre og Koksvik som med avtalen mellom Ap og Frp ble skjøvet ut i det ytterste politiske mørket. Partiet fikk 30 prosent av stemmene, men disse 9044 velgerne kunne altså spart seg hele valget. Høyre har ikke fått andre enn sine egne stemmer for et eneste forslag i de fire årene som har gått, de andre partiene stemmer konsekvent imot – uansett hva det måtte være.

Borgli har fått en grundig politisk hevn på Koksvik, og etter valget i 2011 tok Thor Magne Seland over både gruppelederjobben og som ordførerkandidat i Høyre. Optikeren fra Langgadå er partiets nye wonderboy, og har allerede avklart ordførerpermisjon med kompanjongen Jens Kryger til høsten.

Seland har vært ytterst kritisk til hvordan så ulike partier som Ap, Frp og SV har funnet sammen, men har til min overraskelse vært ute i både Aftenbladet og Sandnesposten og sagt også Høyre kan finne på å gjøre noe av det samme. Med alle utenom SV.

Det positive med Selands utspill er at dette har velgerne krav på å vite på forhånd, de andre partiene bør følge opp og etter.

Velgere som stemmer Ap gjør det gjerne fordi de vil styrke kommuneøkonomien med eiendomsskatt, og Frp-velgere ønsker både søndagsåpne butikker og helse- og omsorgstjenester ut på anbud, men det finnes ingen kommuner der forskjellen mellom politisk liv og lære er større enn i Sandnes. Det må i tilfelle være i Nord-Norge, der politikk helst handler om å få noe det står «Statoil» på til hjembygda.

Men det går jo så bra! Joda, Sandnes er en veldig god by å bo i, scorer høyt på levekårsundersøkelser og har i det hele tatt alle private og offentlige tilbud det er å forvente av en by med over 70.000 innbyggere. Dessuten er Sandnes en kjekk by, med kjekke folk!

Og de politiske skillelinjene her i landet er tross alt ikke større enn at bare de færreste vil merke noe til om det ene eller andre partiet styrer, og derfor er jeg sannelig ikke så sikker på om velgerne kommer til å straffe dem i Sandnes som har brutt alle skrevne og uskrevne regler om hvordan et valgresultat skal håndteres.

Vist 136 ganger. Følges av 1 person.
Annonse