For noen, kanskje for mange, kom frifinnelsen av Trond Birkedal for de alvorligste tiltalepunktene i straffesaken mot ham som en overraskelse. Men dommen er ikke annet enn bokstavtro mot et av de viktigste prinsippene i norsk strafferett, at all rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode. Det er altså ikke nok at dommerne tror noe kan ha skjedd. Dommerne skal være helt overbeviste for å finne tiltalte skyldig.

Det er ikke alltid dette prinsippet følges, det er nok av eksempler på det motsatte. Iallfall om vi skal legge bevis i A-klassen til grunn, de tekniske. For to år siden ble for eksempel Helge Ivar Breland Pedersen i Gulating lagmannsrett dømt til 19 års forvaring for drap, uten andre bevis enn at ekskona påsto han gjorde det. Saken uten sammenligning for øvrig, beviset mot Birkedal om seksuell omgang med en mindreårig var omtrent av samme art.

Det skal altså i utgangspunktet ikke være godt nok for en domfellelse, slik sett er Birkedal-dommen en seier for rettssikkerheten. Og jeg tror den blir stående, for aktor, politiadvokat Karsten Monsen, må forholde seg til akkurat det samme prinsippet når han og Statsadvokaten i Rogaland skal vurdere å anke. Riktig nok er det en jury som eventuelt skal avgjøre på neste rettsnivå, og der er det ofte mer følerier enn juss med i bildet.

Dommen ga full uttelling for Birkedal. Ikke bare ble han frikjent for det han ikke innrømmet, etter å ha sittet i varetekt i 13 dager slapp han også å sone de siste syv dagene av den ubetingede delen av dommen. Dette og den forholdsvis lave betingede dommen ble begrunnet med Birkedals anger og den store belastningen medieoppmerksomheten har gitt. Akkurat som hans advokat Arvid Sjødin prosederte på.

Nå blir det spennende å se hvor lang tid det tar før Birkedal er tilbake i den politiske manesjen.

Hva mener du? Si din mening under.