I straffesaker er motivet den viktigste faktoren som fører til domfellelse eller frifinnelse. Ingen motiv, ingen forbrytelse – en gyllen regel. Motivet i en sak som denne var ifølge påtalemyndigheten å tjene penger. Et klassisk og velkjent motiv. Problemet er at det ikke er noen som har tjent penger. De syv tiltalte sitter igjen uten fortjenesten forbrytelsene de skal ha begått skulle gitt dem. Noen blakkere enn andre, noen totalt blakke. Én av de tiltalte er for eksempel arbeidsledig. Det er ekstra tøft å være arbeidsledig når man skylder over 100 millioner kroner og har en familie å forsørge.

I går var det forsvarernes tur å føre ordet. Også det handlet mye om motiv. Ikke om klientenes motiv, men om motivet påtalemyndigheten har for å føre saken i det hele tatt. Det var mye god retorikk i salen da først Bjørn Stordrange fikk ordet, han var glitrende, deretter tungvekterne Odd Rune Torstrup og Atle Helljesen. Men jeg har ærlig tatt vanskelig for å tro at det hele er satt i scene av politiet i Rogaland for å tilfredsstille et ønske fra Økokrim om å få i gang en slags prøvesak, slik det ble antydet. Eller at tiltalen er et utslag av en påstått prestisje.

Det mye omtalte notatet fra politiavdelingssjef John Arild Jåsund har blitt framholdt som et bevis på denne prestisjen, både fra forsvarere og mediekommentatorer. Jeg har også lest det, og leser det ikke annet enn som et rop om hjelp i forhold til bemanningssituasjonen på avdelingen han leder, økonomiavsnittet.

Like vanskelig har jeg for å se at en mann som for eksempel Lars Audun Lunde skal være en brikke i et spill ledet av Fred Anton Ingebrigtsen. At bankmannen, eiendomsinvestoren, aksjehandleren, bestekompisen og sjelesørgeren Lunde satte millioner på millioner av kroner i spill for å inngå i et kriminelt forbund med Ingebrigtsen. Tvert imot er det Lunde som har størst kunnskap i faget, Ingebrigtsen er en smågutt i dette gamet i forhold til Lunde.

Det er i det hele tatt mye å undres over. Og mer vil det bli.

Hva mener du? Si din mening under.