Store deler av innledningsforedraget til aktor, statsadvokat Birgitte Budal Løvlund kunne vært brukt som et foredrag på en hvilken som helst høyskole eller universitet, der faget er verdipapirhandel. For folk flest er dette et ukjent område, for folk flest framstår verdipapirhandel, som kjøp og salg av aksjer, som både komplisert og uoverkommelig. For de aller fleste aktørene i Innsidesaken, de tiltalte og deres advokater – og aktoratet, er imidlertid uttrykk som gearing, derivater, arbitrasje, CFD, one night stand og kotelett helt dagligdagse. Det siste betyr for øvrig én million kroner i dette miljøet, mens det nest siste betyr å investere langsiktig, for så å få panikk og selge seg ut dagen etter.

Likevel var det inn i dette villniset av et ordlandskap Løvlund tok oss med på en syv timer lang tur i går. Det er fordi vi andre skal forstå. Fordi prinsippet om at tiltalte skal dømmes av likemenn fortsatt holder stand, fordi fire av de seks dommerne er likemenn, eller såkalte lekfolk. Den logiske bristen i dette er at alle de syv tiltalte må anses som eksperter på verdipapirhandel, mens lekdommerne altså ikke er det. Det kan heller ikke fagdommerne sies å være, en komplisert sak som denne aktualiserer til de grader spørsmålet om å innføre en ordning med bruk av fagkyndige blant dommerne.

For at vi andre skal forstå tok Løvlund i bruk en rekke pedagogiske metaforer, som den med han som selger Flax-lodd. Plukker han ut vinnerloddene og legger dem bak disken svindler han hver og én som kjøper de andre. Han svindler markedet, og det var ett av mange eksempler fra statsadvokaten hva innsidehandel er å sammenligne med.

Birgitte Budal Løvlund har imidlertid ennå ikke påpekt ulovligheter de syv tiltalte skal ha begått, men har så langt vist til et enormt etterforskningsmateriale som blant annet inneholder nesten tusen opptak av såkalte meglersamtaler.

Men vi vet hva som kommer: Hun vil påstå at Fred Anton Ingebrigtsen gjennom sin posisjon i Acta har misbrukt informasjon til kjøp og salg av aksjer før resten av markedet har fått gode eller dårlige nyheter. Og hun vil påstå at han har brukt de andre medtiltalte som stråmenn, for dermed å omgå meldeplikten han som primærinnsider var omfattet av.

Vi vet også fra det rettslige avhøret i fjor at Ingebrigtsen vil svare med de utallige aksjehandlene han og de medtiltalte opp gjennom årene har gjort, at det ikke finnes noe mønster som tilsier at de handlet når de satt på nyheter andre ikke satt på. For de kjøpte jo og solgte oftere enn andre ser på klokken. Og det er jo ikke forbudt.

Stråmenn? Nei, der vil Ingebrigtsen og andre forklare at han bare vært den han alltid har vært, raus overfor sine nærmeste, familie og venner. Og overfor vanskeligstilte, lokalsamfunnet og idrettslaget i Randaberg.

Det er dette slaget vil stå om.

Hva mener du? Si din mening under.