Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Siddisland (onsdag 18. januar). Les mer om roperten… Ny gullalder Etter noen magre år, iallfall etter vår feite målestokk, er optimismen og aktiviteten tilbake for fullt i olje- og gassindustrien. Det gir ringvirkninger langt utover den petroleumsbaserte virksomheten, ringvirkninger for leverandørindustrien og ringvirkninger for leverandørene til leverandørindustrien. Det gir ringvirkninger i form av større press enn noen gang på boligmarkedet, etterspørselen etter barnehageplasser øker, Kiwien på hjørnet får flere kunder, julebordsarrangørene gleder seg, SR-Bank blir AS og veiene våre fylles med enda mer trafikk. Det høres ut som et drømmescenario for ethvert mindre sted i Utkant-Norge, og det er det jo også. Men denne galopperende velstandsutviklingen er også blitt til et lokalt mareritt. Våre politikere stilles overfor et dilemma: Skal vi utvikle oss i takt med petroleumsindustrien, eller skal vi holde igjen med tanke på at det etter sol kommer regn, at heller ikke petroleumstreet vokser inn i himmelen? Det er åpenbart at vi ikke kan slippe alle politiske krefter og reguleringsplaner løs, samtidig er det ekstremt viktig at politikerne går sånn noenlunde i takt med næringslivet. For næringslivet lar seg ikke stoppe, næringslivet greier ikke politikerne stoppe, næringslivet vil ikke politikerne stoppe. Partiene kan være så restriktive de bare vil i sine programmer, når det kommer til hard cash får industrien lete og bore og produsere så mye de bare vil. Lofoten og Vesterålen er som alle vet bare et spill for galleriet, i mellomtiden letes, finnes og produseres det som bare det i alle andre havområder Norge har råderett over. Men det vil altså ikke vare evig. Det vil gå opp og det vil gå ned. Det kalles konjunkturer. Derfor kan vi ikke bygge seksfeltsveier mellom bydelene, bybanespor til hver en krok eller så mange boliger at absolutt alle har råd til sin egen. Dessverre. Politikerne har et like stort ansvar for at vi er forberedt på konjunkturnedgang, som at vi greier å høste når avlingen som nå er i full blomst. Det er såkalt utfordrende, men det er derfor vi har politikere. Hva mener du? Si din mening under.
Vist 173 ganger. Følges av 3 personer. 
Bra! fra 4 andre
Bra?
Annonse 
0
0
| |||||||||||||||
nyhetsredaktør
Kommentarer
Et bra innlegg dette, du setter virkelig fokus på der hvor spikeren tykker. Men jeg må ta deg tilbake til året 1960 hvor staten Norge som var lutfattig gjorde det mulig for den vanlige norske mann å kjøpe seg egen bil, da forstod Ola Nordmann at vi betalte dobbelt pris for en bil for å bruke den andre halvparten til å bygge veier. I dag er forholdet at vi drar inn 80 milliarder i bilavgifter, mens vi gir ca 18 milliarder tilbake til å vedlikeholde veiene og bygge nye, altså bilavgiftene er norges største melkeku etter oljen og laksen. Har du vært i Sveits, de har verken olje eller laks, men de har veier! hadde vi brukt alle inntektene til det avgiften var beregnet på så hadde vi hatt verdens beste veier. Det handler kun om vilje og prioriteringer, pengene er der, men den sittene regjering prioriterer på en annen måte!
Har vært i Sveits, ja, på vei til Italia. Husker jeg fikk et sånt grønt motorveimerke til å klistre på frontruten. Mitt første møte med bompenger. Syntes det var så kjipt at vi heller kjørte gjennom Østerrike på hjemveien.