Jeg har aldri sett maken til engasjement som etter at det ble kjent at Mods gjør comeback etter 28 år – på Viking Stadion. Det var vantro og det var jubel, det var latter, det var sang. Mye hånlatter. Det var kultur til folket, og nettopp derfor ble byen på kort tid omtrent delt i to.

I en viss krets er man ekstremt opptatt av ordet kredibilitet, som betyr noe sånt som troverdighet. Etter reaksjonene å dømme ga det liten eller ingen kredibilitet å synes noe om Mods-konserten, tvert imot ga det stor kredibilitet å rakke ned på den, i kretsen av kulturaktører – kultursynsere og kulturutøvere. En mektig krets som ikke minst også består av kulturjournalister og -bloggere. Med spisse penner og spenstige metaforer presenterer de fasiten.

Nei, det er ikke Mods de har noe imot, kommer det samstemt fra kretsen. Overhodet ikke. Det er bare uttrykk for skuffelse over at det ikke ble Bruce Springsteen, Pearl Jam, Red Hot Chili Peppers, partybandet til Tom Petty eller et annet verdensberømt navn som dukker opp på Stadion neste år.

Det er imidlertid ingen grunn til å hisse seg opp over grinebiterne. Mange av dem er innflyttere og har likevel ingen forutsetning til å forstå hvilken kulturskatt som nå graves opp. Derfor blir det uinteressant hva Sven Ove Bakke i Dagbladet eller Asbjørn Slettemark i NRK måtte mene. Eller Stein Østbø i VG.

Østbø er likevel den som er nærmest å forstå det: «93 prosent av publikum vil være lokale. Det er kanskje litt i overkant patriotisk arrangement,» sier han. Nettopp, Østbø. Derfor er det så vanskelig for mange å forstå, man skal ikke lengre enn til Bryne før materien og Stavanger-folks forhold til Mods begynner å bli uoverkommelig.

Det kan være en såkalt once in a lifetime vi blir vitner til. I tilfelle et kulturhistorisk øyeblikk og -nostalgisk kapittel det er verd å få med seg.

Hva mener du? Si din mening under.