Kaldt og fint vintervær er miljø- og klimaforkjempernes største fiende. Derfor har det vært to magre år for disse. Både fjorårsvinteren, og året før i særdeleshet, har lagt en demper på den til tider enorme fokuseringen på at den globale oppvarmingen er både menneskeskapt og totaldestruerende. «Hvor blir det av den globale menneskeskapte oppvarmingen?» ble en stående vits da vi vinteren 2009/10 opplevde at snøen lå over 90 dager sammenhengende i mildværsbyen Stavanger.

Den globale oppvarmingen er nok ingen vits. Men det er påtakelig og betegnende hvordan oppmerksomheten stiger og synker i takt med det til enhver tid gjeldende været. I skrivende stund er det flott vintervær i Rogaland, men måneden vi har bak oss er den mildeste november som er registrert. 3. november var det hele 15,3 grader på Våland målestasjon, og gjennomsnittstemperaturen var på over 8 grader. Og nedbørsmengden enorm.

Jeg tilhører optimistene, jeg tror ikke, på tross av statistikken for november, at vi er på vei mot verdens undergang. Optimistene er ofte også skeptiske, skeptiske til dommedagsprofetiene om at det ikke finnes noen vei tilbake. Og siden de lærde strides, er det for en ulærd vanskelig å stille seg i køen som bombastisk hevder at slutten er nær.

For et par uker siden hørte jeg på et svært interessant foredrag av Jan Egeland. En av Stavangers største og klokeste sønner var som snarest hjemom for å fortelle om hans syn på dette og annet i går, i dag og i morgen. Den tidligere journalisten, politikeren, FN-toppen, fredsmegleren, verdensborgeren, nå tilknyttet Human Rights Watch, har et atskillig mer nyansert syn på framtiden enn dommedagsprofetene og klimaforskerne. Stikkord i Egelands analyse er befolkningsutvikling og den teknologiske revolusjonen.

En DNA-basert studie hevder at mennesket oppsto for 200.000 år siden, men det var først i 1804 den første milliarden ble passert. Det tok ikke mer enn 123 år for antallet var doblet, 34 år senere, i 1973 passerte vi 4 milliarder. Siden har det gått 12–13 år mellom hver milliardpassering, befolkningsveksten har altså flatet ut. 31. oktober i år ble verdens befolkning beregnet til å være 7 milliarder, men alt tyder på at det heretter vil gå stadig lengre tid mellom hver gang en ny milliard passeres. I 2100 mener forskerne, og Egeland, at verdens befolkning vil stagnere på 10 milliarder.

Samtidig som vi har hatt en voldsom befolkningsutvikling på 1900-tallet, har også den teknologiske revolusjonen og utviklingen de siste 20–30 årene overgått enhvers forstand. Selv ikke vi som hadde George Orwells roman «1984» som ungdomspensum kunne fatte eller begripe hva framtiden ville bringe. Så sent som i 1995 sendte jeg min første e-post – og tekstmelding, men 70-, 80- og 90-tallet var bare en forsmak på hva som skulle komme – og hva som kommer til å skje.

Hva har så disse tingene, befolkningsutvikling og teknologi med den globale oppvarmingen å gjøre? Alt, i grunnen. Som Jan Egeland påpekte i sitt foredrag, menneskeheten er i ferd med å finne sin endelige form, både i størrelse og i måten den lever på. Det er faktisk færre kriger i verden enn noen gang, og de er ifølge Egeland ikke så brutale og blodige som før (!). Kurven for mat-, energibehov og plass flater ut, og teknologiutviklingen gjør at alternative og klimavennlige energikilder og produksjonsmetoder tar mer og mer over dagens og gårsdagens klimafiendtlige.

Matbehovet er den aller største utfordringen, tørke-, sult- og ernæringskatastrofer vil herje kloden i mange år ennå. Det er ikke fordi det produseres for lite mat i verden, men fordi den ikke produseres i samsvar med hvor behovene er, på store deler av Det afrikanske kontinentet og Den tredje verden. Jeg trenger ikke engang nevne at Egeland mener vi er på god vei å løse også disse utfordringene, særlig når befolkningsutviklingen også i denne delen av verden vil flate ut i takt med den industrialiserte delen.

Det kan altså være grunn til å ha tro på framtiden. Iallfall om vi alle jobber hardt for den.

Hva mener du? Si din mening under!