I dag brettes Trond Birkedals liv ut over 24 sider i magasinet Plot. Takket være en nøye og mest sannsynlig smart gjennomtenkt mediestrategi, både av Plot og Birkedal selv, er det allerede godt kjent hva hovedvinklingen er: Trond Birkedal er den homofile som var homofob. Trond Birkedal har hatt et bilde av homofile menn med knekk i håndleddet og deltakere i homofile settinger som homoparader på netthinnen.

Den mest interessante debatten i kjølvannet av Birkedal-saken er om det er kulturen i Frp som har fått Birkedal til å ha gjort det han har gjort. Om det han har gjort er et resultat av partiets skrevne regel om å være et parti for folk flest. Om det å være homofil er i strid med dette slagordet. Folk flest er ikke homofile, Birkedal har derfor vurdert sin legning å være i strid med partiets uskrevne regler. Det er iallfall slik jeg leser det.

Birkedal prøver i det omfattende intervjuet med Plot aldri å unnskylde det han har gjort. Han prøver å forklare det. Kortversjonen er at filmingen av unge gutter i dusjen var hans måte å leve ut sin seksualitet på. Det de ikke vet har de ikke vondt av. Hadde det ikke vært for en defekt spotlight i taket hadde de sikkert heller aldri fått vite det.

Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Birkedal-saken har tatt homofilidebatten enda et steg nærmere å bli et ikke-tema. Selv om ledelsen benekter det på det sterkeste, minus den alltid ærlige Leif Arne Moi Nilsen, er det ingen tvil om at det er vanskeligere å være homofil i Frp enn i de fleste andre partier. Nei, de har ikke regler mot det, men om det Birkedal forteller har et snev av sannhet i seg henger det en homofob skygge over partiet. Den har neppe kommet dit av seg selv.

Det er ikke bare i Frp det finnes homofober, de finnes i alle partier, i alle deler av folket. På et eller annet nivå hos de fleste av oss, dessverre. Også hos den dyktige Plot-journalisten, som avslørende nok skriver at «Birkedal ser dundrende heterofil ut».

Hva mener du? Si din mening under.