Mens det på fylkesnivå er etablert et borgerlig samarbeidsflertall, mellom Høyre, KrF og Frp, har det gått helt i stå i Rogalands to største byer. Samme dag som den alltid smilende og strålende opplagte Janne Johnsen erklærte seg som ny fylkesordfører, med støtte fra Ellen Solheim og Terje Halleland, ble det klart at den til da ukjente konstellasjonen Frp og Ap hadde inngått et samarbeid i Stavanger. Et valgteknisk sådant, som begge parter var snare med å understreke, hvordan nå velgerne skulle vite hva det betyr.

Ikke før sjokket hadde lagt seg i Stavanger kom det meldinger fra Sandnes om at Ap og Frp ikke bare hadde inngått et valgteknisk samarbeid, de hadde også dannet regjering. Stanley Wirak (Ap) og Pål Morten Borgli (Frp) blir henholdsvis ordfører og varaordfører. De velgerne som trodde på prinsippet at det største partiet fikk ordføreren tok altså skammelig feil, og 2011 ble på flere enn én måte det året der politikk ikke lenger er politikk. Politikk handler fra nå av om posisjoner og personer. Det er jo greit å vite til neste gang.

Reaksjonene var sterke i Stavanger, men bare småklynking i forhold til hvordan mange har reagert i Sandnes. Den tidligere så politisk fredelige byen innerst i Gandsfjorden har i løpet av de to siste valgene forandret seg til et uoversiktlig lappeteppe av politiske allianser og konstellasjoner. Et lite politisk inferno, på kryss og tvers av både det tenkelige og utenkelige. For fire år siden gikk Høyre og Ap i forbund. Norunn Østråt Koksvik (H) tok over etter ordførerlegenden Jostein Rovik, mens Kåre Hauge (Ap) ble varaordfører. Jeg var redaktør i Sandnesposten på den tiden, hele byen ristet, det var som et jordskjelv. Velgerne var galne, de andre politikerne var galne, i det hele tatt hersket det en slags politisk sjokkstemning i byen.

Galnest av alle var Frps Pål Morten Borgli. Han var rett og slett rasende over at Høyre gikk til Ap i stedet for til Frp. Nå er det altså Ap og Frp som sitter sammen med makten i Sandnes, forstå det den som kan. «For fire år siden ba de oss om å finne nye venner, det har vi gjort», er Borglis kommentar nå i ettertid.

Det er ingen tvil om at personkjemien mellom sentrale personer i Høyre og Frp i Sandnes er svært anstrengt. Forholdet mellom Pål Morten Borgli og Norunn Østråt Koksvik i særdeleshet, de to kommer aldri til å sitte på samme side av et politisk bord. Borgli kommer aldri over Koksviks avtale med Ap i 2007, mens den avtroppende ordføreren rett og slett ikke liker Borglis stil. Det er iallfall slik det forklares av dem som befinner seg på innsiden i Sandnes-politikken.

Samtidig har Ap og Stanley Wirak nærmest gått over lik for å kare til seg ordførerposisjonen. Frp er Arbeiderpartiets hovedfiende både lokalt og nasjonalt, men i Sandnes er det altså ikke verre enn at de to partiene nå kan smykke seg med både ordførerkjedet og den godt betalte varaordførerjobben.

Den uklare politiske situasjonen i Stavanger og Sandnes vil ikke bare føre med seg uoversiktlighet i de respektive kommunene, også det interkommunale samarbeidet på Nord-Jæren vil bli satt på alvorlige prøver de neste fire årene. Både når det gjelder næringsutvikling, satsing på kultur, idrett og andre områder som går på tvers av kommunegrensene, skaper de nye alliansene usikkerhet og uforutsigbarhet.

Ikke minst er tilliten til politikerne betydelig svekket, for mange helt borte, og jeg sier som Carl I. Hagen, som innimellom kommer med noe klokt: «Vi er virkelig på ville veier når vi legger bort prinsippet om at det er de ideologiske skillelinjene som betyr noe.»

Det kommer altså fra nestoren i det partiet som her i området etter valget bare blir slått av Sandnes Ap når det gjelder å ikke ha noen synlige prinsipper i det hele tatt.

Hva mener du? Si din mening under.