Det er en klassisk interessekonflikt som er under oppseiling ute på Vardeneset. Samfunnets behov for omsorgsboliger til trengende, denne gangen rusbefengte, satt opp mot naboers ønske om å bevare idyllen som den er. De samme naboene er ganske sikkert enige om det generelle behovet for slike kommunale rusboliger, men vil altså ikke ha dem i deres eget nabolag. Hvem vil vel det?

I et 15 punkter langt klageskrift til Stavanger kommune skriver beboere i området at de blant annet frykter økt omsetning og lettere tilgjengelighet av narkotika i nabolaget, og økt fare for smittsomme sykdommer i forbindelse med sprøytespisser og annet brukerutstyr. I det hele tatt bærer brevet preg av stor frykt for kommunens planer, og i helgen skrev over 300 personer under på et opprop mot rusboligene.

Det er ennå litt tidlig å ta stilling til om det er fornuftig å plassere disse boligene i det tiltenkte området. Det skyldes ikke minst manglende informasjon fra kommunens side. Jo da, det har vært sendt ut nabovarsel, og jo da, det har også vært holdt et møte der kommunen orienterte. Men det var først i går denne informasjonen ble løftet opp og ut der det hører hjemme, nemlig på et åpent møte med Tasta bydelsutvalg.

Det er derfor ikke vanskelig å være enig i beboernes innsigelser mot manglende informasjon i saken, og det kan se ut som om kommunen har hatt interesse av den fraværende oppmerksomheten. Hadde ikke Rogalands Avis tatt tak i problemstillingen mandag kunne det endt med et vedtak uten den nødvendige og viktige debatten ute i det offentlige rom først.

Jeg tror det skal mye til om ikke boligene blir plassert der de er tenkt. Ikke minst det midlertidige preget de får gjør at det blir lettere å få gjennomslag, enn om det er en grunnfast og varig institusjon som skal bygges.

Men før et slikt vedtak må vi ha en grundig og utfyllende debatt. Det er slik vi gjør det her i landet.