• Takk for at du besøker bloggen min. Du kan også følge meg på Twitter, @LPEinarsson.

Troverdighet

Foto: Marie von Krogh

I en varm, trang og overbefolket rettssal i femte etasje på Stavanger tinghus kjemper draps- og overgrepstiltalte Mirza Ghulam Hussain (57) for å bevise sin uskyld. Sammen med forsvarer Brynjar Meling skal han overbevise retten om at han ikke har noe med at liket av svogeren Zahid Mahmood Butt ble funnet drept og partert i syv deler – nedgravd i Hussains hage, like utenfor inngangsdøren.

Den tidligere halalslakteren hevder at liket må ha vært plassert der av andre, ukjente drapspersoner – selv om det i utgangspunktet bare var han og datteren som hadde tilgang til den nærmest festningsaktige eiendommen. Sprikende forklaringer om bevegelser og annet før og etter at Butt forsvant gjør ikke Hussains oppgave lettere.

Troverdigheten hans kommer også til å bli satt på en alvorlig prøve når i alt ni mannlige vitner i løpet av rettssaken vil fortelle at de som små gutter ble utsatt for seksuelle overgrep av Hussain på bakrommet i kolonialbutikken på Lagårdsveien. For også i forhold til dette tiltalepunktet nekter Hussain alt. Bare én av mennene skal forklare seg som fornærmet, han hevder å ha blitt utsatt for overgrep siden niårsalderen. Sakene for de åtte andres del er foreldet eller henlagt, men det spiller liten rolle i forhold til hva retten måtte mene og tenke om Hussain.

Butt-saken er en av de mest groteske jeg har vært borti. Foruten parteringen av liket, har noen også fjernet de indre organene. Hjertet, nyrene, leveren og så videre. Og detaljene i overgrepsdelen av saken er så grove at de ikke egner seg på trykk.

Vist 100 ganger. Følges av 1 person.
Annonse